Søte, toetasjers trehus tør vi ikke røre. Funkisbygninger fra 40-tallet er det ikke så farlig om vi slår hull på.
Skal eierne av Mercursenteret får lov til å endre fasaden på Telegrafgården som vender mot Kongens gate og lage tre nye innganger? Det spørsmålet skal bygningsrådet i Trondheim ta stilling til tirsdag.
Saken er viktig av to grunner. For det første handler den om hvordan en svært sentral bygning i Trondheim sentrum skal se ut. For det andre vil behandlingen gi signaler om hvordan vi skal forholde oss til et konstant dilemma i utviklingen av Trondheim sentrum: Hva skal vi ta vare på?
Alle er enige om at vi skal ta vare på en god del. Trondheim har mange historiske bygninger der det er utenkelig å pirke borti fasaden. Spørsmålet er hvor gammel en bygning må være for at vi skal anse den som verneverdig.
Er alt som ble bygget før 1900 hellig? Er det ikke så nøye med bygninger som ble reist noen tiår senere?
Mercursenteret har to fasader som begge er verd å ta vare på. Alle er nok enige i at den gamle børs- og postbygningen på hjørnet av Nordre gate og Kongens gate må bevares som den er. Bygningen sto ferdig i 1863, og når den er så gammel, forstår de fleste at den må beholde sin opprinnelige fasade.
LES OGSÅ: Bygningsvern er lønnsomt for byen, mener byantikvaren
Bygningen ved siden av er det antakelig delte meninger om. Telegrafgården sto ferdig i 1940 og er bygget i funkisstil, en stil som er både utskjelt og anerkjent. Arkitekten Le Corbusier, en av funksjonalismens opphavsmenn, sa at et hus er en maskin til å bo i, og noen mener stilen er så kald og brutal og at enkelte funksjonalistiske bygninger rett og slett fortjener merkelappen brutalisme. (Begrepet kommer fra den franske betegnelsen på råbetong, beton brut.)
Det omdiskuterte regjeringskvartalet, tegnet av trondhjemmeren Erling Viksjø, er blitt kalt brutalistisk. Den funksjonalistiske Lykkegården i Munkegata ble, i hvert fall før fasadeendringen, utskjelt som Trondheim styggeste bygninger. Men det var Herman Krag som tegnet Lykkegården, og han står også bak en av Midtbyens fineste bygninger fra nyere tid; Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Utspill om riving gir grunn til bekymring
Samtidig er funksjonalismen en viktig inspirasjonskilde for mye av dagens arkitektur. Den funksjonalistiske Villa Stenersen i Oslo er fortsatt et forbilde for mange av de eksklusive eneboligene som blir bygget i dag. Villaen sto ferdig i 1939 og ble tegnet av Arne Korsmo, som senere underviste på NTH.
Korsmo hadde antakelig stor sans for Telegrafbygningen i Kongens gate. Den ble tegnet av arkitekten Peter Daniel Hofflund, som heller ikke var noen smågutt. Han tegnet også bygningen som nå heter Trondheim Kunstmuseum og ble senere byarkitekt i Oslo. Men Telegrafgården ble ikke bygget på 1800-tallet, så det er kanskje ikke så nøye med den.
Rådmannen vil riktignok ikke gi eierne fritt spillerom. Administrasjonen har nok lyttet til gode råd fra byantikvaren og foreslår at eierne bare får lage én ny inngang på fasaden mot Kongens gate. Det kan godt hende at ett av vindusfeltene kan gjøres om til en nøytral inngang, uten at fasadens særpreg blir ødelagt.
Små justeringer på fasaden i Apotekerveita kan nok også gjennomføres – og i Westermannsveita er situasjonen en helt annen. Telegrafgårdens bakside vender mot denne veita, og fasadens første etasje er allerede endret. Denne veita, som går fra Nordre gate til Sparebank-bygget i Søndre, trenger større aktivitet. En åpnere fasade kan bidra til det.
Byantikvaren har en viktig innvending: Hvis fasaden mot Westermannsveita åpnes og får store felt av glass, må den forbli åpen. En rekke store vinduer på forretningsbygg i Midtbyen er ødelagt fordi de er blitt lukket. De er laget for å gi ut- og innsyn, men er klistret igjen på innsiden av store reklameplakater. Det må være en forutsetning at nye vinduer ikke blir klistret igjen.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Mye av det vi verner i dag, skapte opprinnelig liten begeistring
Et annet problem som både Telegrafgården og andre eldre bygninger sliter med i vår tid, er at fasadene lyver. De gir signaler om at de inneholder noe helt annet enn de faktisk gjør.
Telegrafgården ser ut som et kontorbygg, men rommer et kjøpesenter. Det er omtrent som i Prinsens gate, der de gamle, to etasjers trefasadene lyver om at det er kjøpesenteret Trondheim Torg som befinner seg på baksiden.
Toetasjers trehus fra 1800-tallet kan vi selvfølgelig ikke røre. Så får vi heller godta at de lyver. Nå er det på tide å se med nytt blikk på nyere bygninger. Også de har historier å fortelle.