Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 gikk hardt inn på meg. I en alder av 13 år forstod jeg at jevnaldrende ble drept fordi de hadde tydelige meninger og trodde på noe.

At 69 mennesker ble drept på bakgrunn av politisk tilhørighet og sine meninger vekket noe spesielt i meg. Det gikk hardt inn på meg da nyhetsankrene fortalte at de aller yngste AUF-erne på Utøya 22. juli 2011 ikke var mer enn 14 år.

Syv år senere er det fremdeles vanskelig å sette seg ned å formulere, utdype og skrive ned hva som rørte seg i meg da jeg satt hjemme i stua og så direktesendinger fra NRK og TV2 de julidagene i 2011. Etter 22. juli ble det vekket en politisk ild i meg. Den førte til et samfunnsengasjement jeg ikke ante at jeg hadde. Mitt politiske engasjement ble vekket på grunn av at jeg som tenåring så andres lidelse. Som 14-åring i 2012 tok jeg steget og meldte meg inn i AUF. I dag er jeg nestleder i AUF Trøndelag. Det er mange unge elever som i dag ikke har nok kunnskap om angrepet. Til høsten åpnes skolene igjen. Over 60 000 førsteklassinger starter på skolen. Samtidig skjer det et historisk skille i norsk skole.

Elevene som nå begynner i første klasse på barneskolen var ikke født 22. juli 2011. Det betyr at vi har et spesielt ansvar for å fortelle de yngste blant oss om angrepet mot en norsk politisk ungdomsorganisasjon som var på sommerleir på Utøya. Det er viktig å fortelle historien til barna og ungdommene slik at angrepet ikke blir glemt.

Elevene som starter på videregående skole til høsten var under ti år da angrepet skjedde. De var så unge at det var vanskelig for dem å forstå terroren som drepte 77 uskyldige mennesker den dagen.

Det blir viktig å sikre den kommende generasjonen etter 22. juli 2011 sine refleksjoner om samfunnet, fortelle dem hva hat kan føre til og å gi dem tro på at konflikt kan løses og at fred kan skapes. Syv år etter terrorangrepet er det kommet flere og serier filmer om det. Blant annet har Netflix startet innspillingen av filmen «Norway».

Den første filmen som ble sendt på kinolerretene var Erik Poppes Utøya-film med premiere 9. mars i år. Filmen er usminket og brutal. «Utøya 22. juli» er en virkelighetsnær film som skildrer hvordan gjerningsmannens hat gjennom årevis med planlegging, og et 1500 sider langt manifest med ondskap og hat, ble til et politisk motivert massemord. Filmens brutalitet hjelper oss til å ikke glemme. De gjenlevende AUF-ere etter 22. juli, og generasjonen AUF-ere som ble aktiv etter 22. juli, ønsker å gi flere ungdommer innsikt i hva som skjedde på Utøya 22. juli 2011. Vi vil at barn og unge får muligheten til å besøke Utøya. Vi skal ha demokratiopplæring og spre kunnskap om menneskerettigheter, fred og forsoning. Vi skal også trekke linjer til andre historiske situasjoner i Europa og verden. Vi håper det gir nye perspektiver og at det vil styrke demokratiopplæringen for kommende generasjoner.

I mars i år hevet opposisjonspartiene på Stortinget stemmen mot usmakelig retorikk. Samtidig var den stemmen rettet mot deler av befolkningen som tror på konspirasjonsteorier og har et sterkt hat mot AUF og Ap. AUF har møtt hatet og konspirasjonsteoriene i et terrorangrep mot politisk aktive ungdommer i Arbeiderpartiet og de verdiene vi står for.

Norges tidligere justisminister Sylvi Listhaug gikk av som justisminister 20. mars i år. Den utløsende årsaken var at hun i et innlegg på sin Facebook-side beskyldte Ap for å sette rettighetene til terrorister fremfor nasjonal sikkerhet. Etter et mistillitsforslag mot henne og krisemøter mellom regjeringspartiene, skjedde det et skille i norsk politikk. Syv år etter 22. juli har stortingspolitikere tatt et klart og tydelig oppgjør med hvordan man, spesielt som minister og politiker, kan uttale seg og hva i verste fall det kan føre til med tilliten en statsråd har på Stortinget.

Etter Listhaug-exiten håper jeg det politiske Norge og vi som samfunn fortsetter å sette en stopper for politikere og engasjerte nettroll som forsøpler konstruktive politiske debatter. Det er nødvendig å stanse spredningen av hat, nettroll, konspirasjonsteorier og «fake news» i kommentarfeltene i sosiale medier og rundt matbordene i våre hjem. Dette fordi 22. juli er historien om hat-ord som ble omgjort til en dødelig og nådeløs politisk handling.

Vårt engasjement og vårt demokrati må ikke sovne. Vi må fortsette å stå opp mot urett og vi må reise oss og kjempe videre for demokratiet som de 69 politisk engasjerte AUF-ungdommene, som var på Utøya i 2011, trodde på.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter