Mange trønderske tenåringer sliter med skolegangen fordi de ikke får være med i fellesskapet. Det er uakseptabelt.
Rektorer ved videregående skoler i Trøndelag har kommet med alarmerende meldinger i Adresseavisen de siste dagene. Allerede på ungdomsskolen begynner enkelte elever å danne grupper slik at de skal være best mulig forberedt på russefeiringen, over tre år senere.
Gruppeinndelingen preger i mange tilfeller alle de tre årene på videregående. Enten er du med i en kompis- eller venninnegjeng, eller så er du ikke. Er du ikke med, kan det gå utover motivasjonen, og det kan i verste fall bli vanskelig å fullføre de tre årene.
Ved enkelte skoler kan det være en firedel av elevene som ikke er med i noen russegruppe. Noen i denne firedelen har valgt det selv og klarer seg fint på egen hånd. Likevel er det ingen tvil om at mange blir stående utenfor uten at de vil det.
Få ting gjør så vondt for foreldrene som å oppleve at barna ikke er en del av gjengen. Ei mor skrev for et år siden et leserinnlegg i Adresseavisen som vakte voldsom oppsikt. «Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se den lute ryggen bøyd over pc-en på gutterommet,» skrev hun. Slikt gjør inntrykk. 185 000 leste innlegget på Adressa.no. Ingen andre leserinnlegg har nådd ut til så mange.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Er dagens russefeiring på feil kurs?
Det rektorene forteller, viser at russegruppene flere steder er et alvorlig problem. Rektor Hanne Mari Sæther på Melhus videregående skole sier at situasjonen i enkelte tilfeller er hundre ganger verre enn problemene rundt en barnebursdag.
De fleste av oss har hørt om små barn som inviterer til bursdag uten at noen kommer. Det gjør vondt å høre slikt, og vi blir forbannet: Foreldrene må da sørge for at ungene stiller opp i bursdager.
Veivesenets nei til russesex i rundkjøringer går verden rundt
Russegruppene er det ikke like enkelt å gjøre noe med. Russen vi møtte i Melhus denne uka, gjør så godt de kan med å invitere alle som ønsker det, inn i gruppene. Det samme gjelder russen i Steinkjer og flere andre steder. De er klar over at alle som vil, må få være med.
Men som vi vet fra voksenlivet, gjør innfløkte, sosiale mekanismer seg gjeldende når grupper skal dannes. Vi inviterer ikke alle vi kjenner i middagsselskap. Når ei russegruppe oppstår, kan enkelte av de som er med i gruppa, ha vært i konflikt med noen som har lyst til å bli med. Det er lett å si at russen må sørge for at alle får bli med, men sosiale mekanismer er vanskelige greier, uansett hvor gammel du er.
Skoleledelsen kan ikke diktere hvordan russen skal feire, men når russegruppene går utover skolemiljøet, har de all grunn til å si fra, slik de nå gjør på flere skoler. Hvis elever blir gående alene i tre år, kan det bli tungt å fullføre.
Russestyrene kan også gå inn for å avskaffe systemet med russegrupper. Enkelt blir det ikke, for ingen kan bestemme hva en gjeng ungdommer gjør i fritida.
Fenomenet med russegrupper har de siste årene spredt seg fra Oslo til Trøndelag. Det er praktiske årsaker til at russen organiserer seg på denne måten. Siden det er vanskelig å samle all russ på ett sted, deler de seg i grupper med hver sine telt. Det er også penger med i bildet.
Da vi spurte russen i Melhus om de opplever at mange forsøker å tjene penger på dem, fikk vi et rungende ja som svar. De tilføyde at hvis de ikke hadde vært med i ei gruppe, hadde utstyret kostet enda mer. Russen bør selv ta et oppgjør med de som forsøker å tyne flest mulig kroner ut av dem. Det hjelper uansett ikke å heve pekefingeren. Vi voksne er dårlige forbilder både når det gjelder pengebruk og evnen til få med alle.
Den eneste løsningen er antakelig at de unge allerede på ungdomsskolen blir enige om én ting: Russegrupper er kun akseptabelt hvis det er helt sikkert at alle som vil, får bli med. Og russen kan jo selv tenke over hva som skjer med fellesskapet når mye av feiringen foregår gruppevis og delt.