Hvorfor klatrer du fortsatt i en alder av 80 år? Spurte journalisten Arne Næss. Når sluttet du? Svarte filosofen og fjellklatreren.

Arne Næss sr. var opptatt av at vi mennesker burde leke mer og ta oss selv mindre høytidelig.

En annen som forsto dette med lek var Platon. For 2400 år siden skal han ha sagt at leken er det beste i oss og at det er når vi leker at vi er på vårt mest menneskelige.

Undring, nysgjerrighet, engasjement, glede og lek er ikke bare viktig i seg selv. Det er også grunnleggende for skaperkraft i kunst, forskning og innovasjon.

Les også: Leken må tilbake i skolen

Forskning viser dessuten at barn lærer best gjennom lek.

Ta for eksempel geometri. Geometri er ikke bare den del av matematikken som handler om punkter, linjer, flater og kurver. Geometri er også det vi fra vi er små bruker til å tolke våre omgivelser og orientere oss om i verden.

Spedbarnets aller første geometriske erfaringer dreier seg nettopp om nærhet og avstand, mennesker som nærmer seg eller går bort. Barn lærer som størrelse og form – Det var en stor bil! Se de små maurene! Og barn sammenligner. – Hun fikk mer enn meg! Jeg er høyere enn deg!

Det er derfor viktig at skolen griper tak i barnets nysgjerrighet og gir dem verktøy for læring og kunnskap gjennom deres egne opplevelser. Men læring gjennom lek må starte før barna begynner på skolen.

Les også Ståle Gerhardsens kommentar: Motstand gir kreativ utfoldelse

Jeg tok i 2012 til orde for at Trondheim kommune burde etablere en egen naturvitenskapelig barnehage i samarbeid med Vitensenteret.

Jeg hadde da vært i Södertälje utenfor Stockholm og besøkt vitensenterbarnehagen Tom Tit. Den kommunale barnehagen holder til i et gammelt fabrikklokale som også rommer et vitensenter. Utenfor har ungene en egen eksperimentpark. Her hoppes det tau som blåses opp av luft, her utforskes vannets mysterier i et eget badeområde, her lekes det med lysstråler og rare speil.

Da jeg besøkte barnehagen under matpausen deres, var barna opptatte av å utforske hvor mange båter det var i mandarinene de spiste, og hvor store forskjellene var mellom antallet båter i hver mandarin.

Lesogså: Forsker mener lekeslåssing kan være bra for barna

Jeg lurer fortsatt på hvorfor det ikke er politisk vilje til å få til noe lignende i Trondheim.

Med Trondheims kompetansemiljø og teknologibedrifter, Vitensenteret og det nasjonale matematikksenteret, samt et sterkt barnehagefaglig miljø, burde alt ligge til rette for å skape en naturvitenskapelig barnehage.

Vi har barnehager med ulike profiler som for eksempel musikk og friluftsliv, men få barnehager som har profilert seg på naturvitenskapelige disipliner. Dette til tross for at rammeplanen for barnehager fremhever at barnehagen skal bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover.

Opptatt av debatt? Les også: Det er forsvarsløse barn som er den svake parten

Rammeplanen har også et fagområde som heter antall, rom og form. Her heter det blant annet at barnehagen skal hjelpe barna til å utvikle forståelse for grunnleggende matematiske begreper, leke og eksperimentere med tall, mengde og telling.

Å ha bestemte profilområder, betyr ikke at andre fagområder ikke er viktige. Men jeg opplever at naturvitenskap og teknologi er underkommunisert, og fagene regnes ikke lenger som en del av vår allmenndannelse. Dette til tross for at det er det vi skal leve av i fremtiden.

Manglende kunnskap om disse områdene kan dessuten bli et demokratisk problem. For hvordan skal vi være i stand til å diskutere viktige spørsmål i et stadig mer komplisert og kunnskapsbasert samfunn uten denne kunnskapen som ballast?

Mer debatt: Vi var nær 20 biler i kø, men traktoren kjørte (som vanlig) ikke til side og slapp oss forbi

Vi må ikke glemme at naturvitenskap og teknologi er en viktig del av vår kultur. Materielle gjenstander, tanker, ideer og verdensbilde med naturvitenskapelig og teknologisk opphav påvirker alles hverdag. Alle bør få mulighet til å ta del i denne kulturen.

Dagens samfunn er skapt av små og store beslutninger tatt av generasjoner før oss.

Den gutten og jenta som fødes i 2018 vil gå i den barnehagen og den skolen vi legger grunnlaget for i dag.

La oss stimulere deres kunnskapstørst gjennom nysgjerrighet, lek og utforskertrang.

merethe.ranum@outlook.com

Hør våre kommentatorer snakke om Hytteturen fra helvete, messenger-mobbing, Trond Giske på fest og litt politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter