Etter å ha lest Adresseavisen de siste dagene virker det som en utdatert kjenning har fått oppblomstring. Nemlig usynliggjøringen av samenes kamp for sitt livsgrunnlag i møte med interessen for vindkraftutbygging.
Jeg må innrømme at jeg er skuffet over at denne usynliggjøringen har fått blomstre i Adresseavisen, som har vært dyktige på å belyse flere sider i saker som omhandler vindkraftutbygging. Men på lederplass 24.01.23. nærmest applauderes det at flere trønderske ordførere ønsker å bygge ut mer vindkraft, uten å nevne at det vil komme i konflikt med reindrift og de folkerettslige forpliktelsene staten har ovenfor samene som urfolk.
Mulig det er en forglemmelse, men jeg mener at det skal være ganske vanskelig å unnlate å nevne det som er godt belyst, nemlig at samer opplever et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen i Trøndelag som følge av vindkraftutbygginger i reinbeiteområder. Også på Stokkfjellet i Selbu har reindriftssamer mistet viktige kalvingsområder som følge av vindkraftutbygging, som for øvrig skjedde etter enormt press fra lokalsamfunnet.
Landbruksministeren: - Reindriften på Fosen er truet
Hvordan regjeringen har tenkt å balansere ambisjonene om økt kraftutbygging opp mot mer beskyttelse og bærekraftig forvaltning av naturmangfoldet, er et godt spørsmål. Det er tross alt ambisjoner som står i stor kontrast til hverandre med tanke på hvor arealkrevende og naturødeleggende slike utbygginger er.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik svarer til Adresseavisen 24.01.23. at de skal «følge internasjonale forpliktelser», som følge av Naturavtalen, og at «et av målene med lovendringene for vindkraftutbygging er at vi i større grad lokaliserer vindkraft til områder med minst interessekonflikter, blant annet med natur». Også her oppstår usynliggjøringens kunst.
Diskriminering av samer er fortsatt et samfunnsproblem
Regjeringen varsler mer kraftutbygging og virker ikke å ha reflektert særlig over konsekvensene det har for fremtidsmuligheter og videreføring av reindrift, som er en samisk kulturutøvelse. Jeg opplever stadig å måtte gjenta budskapet om at det å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, er nemlig den beste måten å etterleve Grunnloven og forpliktelsen om å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Energikrisen må ikke føre til overkjøring av urfolk og menneskerettighetene må ligge til grunn for politikken som føres. En ting er å sikre at samiske stemmer reelt blir lyttet til i prosesser i inngrepssaker, noe annet er å faktisk sørge for at disse perspektivene belyses.
Første steg må være å slutte å usynliggjøre, men heller anerkjenne samenes kamp for sitt livsgrunnlag, både i media og i uttalelser fra kommunale, regionale og nasjonale myndigheter. La oss alle bidra til det.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe