Etter å ha lest Adresseavisen de siste dagene virker det som en utdatert kjenning har fått oppblomstring. Nemlig usynliggjøringen av samenes kamp for sitt livsgrunnlag i møte med interessen for vindkraftutbygging.

Jeg må innrømme at jeg er skuffet over at denne usynliggjøringen har fått blomstre i Adresseavisen, som har vært dyktige på å belyse flere sider i saker som omhandler vindkraftutbygging. Men på lederplass 24.01.23. nærmest applauderes det at flere trønderske ordførere ønsker å bygge ut mer vindkraft, uten å nevne at det vil komme i konflikt med reindrift og de folkerettslige forpliktelsene staten har ovenfor samene som urfolk.

Mulig det er en forglemmelse, men jeg mener at det skal være ganske vanskelig å unnlate å nevne det som er godt belyst, nemlig at samer opplever et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen i Trøndelag som følge av vindkraftutbygginger i reinbeiteområder. Også på Stokkfjellet i Selbu har reindriftssamer mistet viktige kalvingsområder som følge av vindkraftutbygging, som for øvrig skjedde etter enormt press fra lokalsamfunnet.

Hvordan regjeringen har tenkt å balansere ambisjonene om økt kraftutbygging opp mot mer beskyttelse og bærekraftig forvaltning av naturmangfoldet, er et godt spørsmål. Det er tross alt ambisjoner som står i stor kontrast til hverandre med tanke på hvor arealkrevende og naturødeleggende slike utbygginger er.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik svarer til Adresseavisen 24.01.23. at de skal «følge internasjonale forpliktelser», som følge av Naturavtalen, og at «et av målene med lovendringene for vindkraftutbygging er at vi i større grad lokaliserer vindkraft til områder med minst interessekonflikter, blant annet med natur». Også her oppstår usynliggjøringens kunst.

Regjeringen varsler mer kraftutbygging og virker ikke å ha reflektert særlig over konsekvensene det har for fremtidsmuligheter og videreføring av reindrift, som er en samisk kulturutøvelse. Jeg opplever stadig å måtte gjenta budskapet om at det å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, er nemlig den beste måten å etterleve Grunnloven og forpliktelsen om å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Energikrisen må ikke føre til overkjøring av urfolk og menneskerettighetene må ligge til grunn for politikken som føres. En ting er å sikre at samiske stemmer reelt blir lyttet til i prosesser i inngrepssaker, noe annet er å faktisk sørge for at disse perspektivene belyses.

Første steg må være å slutte å usynliggjøre, men heller anerkjenne samenes kamp for sitt livsgrunnlag, både i media og i uttalelser fra kommunale, regionale og nasjonale myndigheter. La oss alle bidra til det.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe