Eurovision Song Contest, European Broadcasting Union – EBU og NRK, hva er det dere tenker på når dere nå aktivt har fortalt hele verden at musikk er ufarlig underholdning, ikke politisk i det hele tatt, bare en blomst i knapphullet vi kan ta fram når vi skal kose oss litt. Og samtidig bidratt til at musikere trygt kan få framstilles som litt smånaive, noen som ønsker fred i verden, men som samtidig også bare rett og slett dessverre må fokusere på sin kommende opptreden.

United by music, det er oss, altså.

Jeg tenker for eksempel, men ikke bare, på NRKs intervju med 21-åringene Marcus og Martinus, der de blir stilt til veggs av det drevne nyhetsanker Ingvild Bryn med spørsmål om Israels deltakelse. I en konkurranse NRK selv skal sende. Hva ønsket NRK å oppnå her?

Men også Gåte, og sin «vi ønsker fred i verden men må få ro fordi vi snart skal spille»-melding da de ikke ville møte pressen før finalen.

Og alle håpefulle artister som har fått høre: «dette er sjansen din til gjennombrudd, ikke si noe, ikke ha på deg noe, ikke gjør noe som kan ødelegge det!» fra produksjonssiden (vi har både hørt og lest om mange episoder). En produksjonsside som samtidig etter min mening driver med historieforfalskning og sensurerer den faktiske lyden blant publikum i salen til TV-seerne.

Gåte under finalen i Eurovision Song Contest. Foto: Martin Meissner / AP

Hva er dette? Jeg finner meg ganske enkelt ikke i det. Musikere og musikk er alltid politisk. Nå skal vi snart synge «Norge i rødt, hvitt og blått». Det er en illegal protestsang fra 2. verdenskrig, intet mindre. Sensurert av nazistene (google og les).

Og fordi musikk og kunst alltid er politisk, er også musikere og kunstnere det første som blir sensurert når makthavere forsøker å kontrollere befolkningen. Vi er motstanden, vi står opp for urettferdighet, vi er motet, vi er det sorte fåret som ikke følger flokken. Det vi har opplevd at EBU og NRK nå har gjort, er sensur, maktovergrep. De har fortalt en historie om at musikere og dansere er med i en ufarlig musikk-konkurranse mellom kringkastinger, ikke mellom stater, og som derfor ikke er politisk.

Vi har makt, vi har sagt nei. Mange kunne ikke si nei før konkurransen, men tør nå å heve stemmen sin. Og jeg viser til 50-årsjubilanten ABBA, som vant med Waterloo i 1974, og som siden ga alle rettigheter til låten Chiquitita til UNICEFs arbeid med utsatte barn. Fem millioner dollar har de samlet inn så langt. Musikere og musikk er alltid politisk. Ikke gjør oss til noe annet, NRK.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!