31. august markeres «Verdens overdosedag». En dag hvor vi viser respekt for de som har dødd i overdose og deres nærmeste. Markeringen skal bidra til å formidle kunnskap knyttet til forebygging, og til en bevisstgjøring om at dette er et samfunnsproblem som angår oss alle.

I Trondheim har vi markert dagen siden 2015, med ulike strategier for å påkalle oppmerksomhet. Hvert år har vi også hatt appeller og en samling der alle som på et vis er berørt av problematikken, har vært velkomne til å delta. Vi har ikke vært så mange som vi har ønsket. Vi er ikke overrasket, da vi vet at det er stor grad av stigma og skam knyttet til overdosedødsfall i nære relasjoner. Hvorfor er det sånn?

I Norge dør hvert år 250-300 personer som følge av overdose knyttet til bruk av narkotika, hovedsakelig bruk av opioider. Dødsfall vi definerer som «intox», gjerne knyttet til mer legale former for rus, som medikamentelle og alkoholrelaterte dødsfall, er ikke å finne i denne statistikken. Til sammen er det derfor et langt høyere tall vi ser ved dødsfall knyttet til bruk av rusmidler.

For hvert dødsfall anser vi at det står ti pårørende igjen som kan defineres som nære relasjoner til den avdøde. Med dette regnestykket lagt til grunn vet vi at et stort antall av oss opplever å være etterlatte en gang i løpet av livet, eller opplever å være nær noen som er det. Likevel er det betydelig skambelagt å miste noen på denne måten.

Et nasjonalt prosjekt «END - etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall» skal se på hvordan vi håndterer problematikken knyttet til overdosedødsfall. Antagelsen er at pårørende ikke får den hjelpen og støtten andre får ved akutte dødsfall i familien. Det er også en antagelse om at «krigen mot narkotika», den politiske retningen vi har hatt de siste 50 årene, er med å bidrar til at stigmaet og samfunnets syn på rusavhengige opprettholdes. Dette kan igjen bidra til at man opplever overdosedødsfall som en ensom, traumatisk og inngripende livshendelse som kan sette dype spor og gi alvorlige konsekvenser for livet videre.

En gruppe som ofte blir glemt, er de rusavhengige selv som pårørende til nære venner som dør i overdose. Mange beskriver at slike dødsfall nærmest blir en vane, og det viser seg ofte som en tilsynelatende likegyldighet. Det som egentlig skjer, er en nødvendig forsvarsmekanisme for å verne seg selv mot alvorlig konsekvenser av gjentatte tilfeller av akutt død i nære relasjoner. På sikt er det ikke vanskelig å forstå at dette er noe som blir liggende i sekken av opplevde traumatiske hendelser. Hendelser som ikke blir møtt eller bearbeidet på hensiktsmessig vis, og uten den støtte og oppfølging som egentlig er påkrevd.

Overdosedød angår oss alle! Vi bør vise at vi står sammen og støtter hverandre, være seg pårørende, brukere, fagfolk eller nasjonen Norge som et inkluderende sosialdemokratisk samfunn. Tar vi det inn over oss og handler deretter, vil det helt klart gi uttelling både økonomisk, samfunnspolitisk og ikke minst medmenneskelig for de som er berørt. 31. august har vi nok en markering i Tordenskioldsparken. La oss stå sammen mot skam og stigma. Vis din respekt for de som døde, deres pårørende, familie og venner. Møt opp!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe