Noen har tydeligvis mer ytringsfrihet enn andre. Den beskyttes i hvert fall bedre.

Å møtes for å ytre seg og organisere politisk kamp er en grunnlovsfestet rettighet. 22 august bruker Stopp Islamiseringen av Norge (Sian) denne retten til å spre muslimfiendtlig hat fra Trondheim torg.

For halvannen måned siden kunne man ikke tillate skeive å samles og utøve verken forsamlings-, organisasjons- eller ytringsfrihet. Den utløsende årsaken var det grusomme angrepet på skeive på London Pub i Oslo natt til 25. Juni, dagen før den store Pride-paraden. Pride-arrangementer ble avlyst landet over, med noen unntak, blant annet i Trondheim som skal arrangere Pride i september. I Ålesund måtte fylkeslaget til Fri avlyse sitt årsmøte. Grunnen? Politiet kunne ikke garantere for sikkerheten til de fremmøtte, verken under Pride-arrangementer rundt i landet eller Fri Møre og Romsdals årsmøte.

I etterkant av 25 juni har det vært meget tyst fra politiet. Vi har fortsatt generell bevæpning og trusselnivået vurderes fortsatt som høyt. Det er med andre ord fremdeles et økt behov for å beskytte befolkningen. I en slik situasjon er det ekstra oppsiktsvekkende at politiet bruker større ressurser på å beskytte Sian, en liten gruppe som bevisst søker offentligheten primært gjennom provokasjon, enn en stor minoritet som fortsatt kjemper for grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har stilt Justisministeren et skriftlig spørsmål der jeg ber henne redegjøre for sikkerhetsvurderingene som førte til at Pride-arrangementer ble avlyst over hele landet, men når sant skal sies vet jeg ikke helt hva jeg forventer av svar.

Adressa-samtalen 1. august: Øivind og Claes: – Utad holdt vi fasaden. Vi var langt inne i skapet. Gjester: Øivind Lunde, Claes Gylling, Andre Blåsmo, Jon Reidar Øyan med foreldrene Jan og Mary Øyan.

Er noen gruppers ytringsfrihet viktigere enn andres? Skal hatet ha bedre beskyttelse i Norge enn skeives rettigheter? Sian spyr ut rasistisk hat og får politiets beskyttelse for dette, mens en minoritet som fortsatt kjemper for grunnleggende rettigheter har blitt frarådet noe så elementært som forsamlingsfrihet. Nå skal Sian nok en gang reise land og strand rundt, og de kan vente politi som stiller opp tålmodig for å verne deres ytrings- og forsamlingsfrihet.

Samtidig er skeive i Norge er fortsatt redde. Mange tør fortsatt ikke å oppsøke offentlige steder, ikke engang de stedene som er «deres». Men Sian får politibeskyttelse hvor enn de drar for å spre sitt hatefulle og rasistiske budskap.

Vi må også snakke litt om Sians strategi. For SIAN er på alle vis marginale. Markeringene deres består stort sett av tre arrangører som står og roper på et torg, til tre frammøtte tilhørere, kanskje ispedd litt koranbrenning. Oppmerksomheten de får kommer i all hovedsak fra reaksjonene på hatet, rasismen og fiendtligheten de fremmer. Selvsagt ønsker å provosere fram sterke reaksjoner. Hvorfor ellers velge en mandag kl. 17 for å ha demonstrasjon?

Dette er ikke ment som en kritikk av politiet i Trondheim spesifikt. I Trondheim by ble det etter angrepet i Oslo i juni avholdt en solidaritetsmarkering etter samtaler mellom arrangører og politiet lokalt, og vurderingen som ble gjort var at det var forsvarlig å la arrangementet gå som planlagt. En god vurdering forankret i lokal kjennskap og lokale omstendigheter. Kritikken min rettes på et generelt grunnlag mot hvordan enkelte gruppers rettigheter beskyttes mer enn andres. Det er en grell kontrast i hvordan ytringsfriheten til de som fremmer hat vernes, der de som kjemper for sine rettigheter som minoritet bes om å trekke seg unna.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.