Per Sandberg forsvarte seg brukbart i debatten om aktiv dødshjelp. Men nå er saken blitt for vanskelig for Frp.
Partileder Siv Jensen har ved flere anledninger de siste dagene nærmest lagt saken død. Hun vil ikke foreta seg noe når det gjelder aktiv dødshjelp i kommende stortingsperiode. Etter at partiet vedtok å utrede aktiv dødshjelp på sitt siste landsmøte, har temaet skapt intern uro. Tidligere nestleder Terje Søviknes er en av dem som mener saken ble altfor dårlig behandlet under landsmøtet.
Per Sandberg er en slugger av en debattant, og under debatten på Krokholmen forsvarte han landsmøtevedtaket med nebb og klør. Men også han innrømmet at diskusjonen er vanskelig. Det er ikke ofte man hører en Frp-topp si at en sak de selv går inn for er vanskelig. Han flakket med blikket et par ganger, og ble trengt opp i et hjørne da han fikk spørsmål om hvem som skal sette sprøyta.
Det er ikke rart. Når politikere skal ta stilling til hvordan mennesker skal behandles i livets aller siste fase, er de inne på et så krevende område at de bør trå ytterst forsiktig. På den annen side er det interessant å høre dem snakke om slikt, for den daglige politiske debatten blir i altfor stor grad preget av vei, vann og kloakk.
Heldigvis har det vært tendenser til at verdispørsmål er blitt debattert den siste tiden. Inge Lønning (H) deltok mandag kveld på et møte om «verdier som grunnlag for en god samfunnsutvikling» og sa at vi må gjenreise den moralske og religiøse debatten.
En annen Høyre-veteran, Jo Benkow, er opptatt av et beslektet tema. –Dagens politiske ledere viser ikke i tilstrekkelig grad en ektefølt, levende og brennende interesse for sine medmennesker, sa han til VG i helgen. Det er en kritikk som bør svi. Det er fristende å si at han har rett.
Erna Solberg er inne på noen når hun forklarer dette inntrykket med at debattformen er blitt spissere, tøffere og råere. En slik kjekkas-form egner seg ikke i alle saker. Dessverre har vi i mediene vært med på å stimulere den. Politikerne må rope høyt for å bli hørt.
Enda et eksempel på at noen likevel er innstilt på å diskutere ideologier og verdier fikk jeg oppleve på Ni Muser. –Ideologiene er ikke døde, sa Ola Borten Moe (Sp) da han møttes til debatt med Torbjørn Røe Isachsen (H) og Snorre Valen (SV). De tre la bort den partipolitiske krangelen og diskuterte det flerkulturelle samfunnet (som Røe Isachsen mener at vi ikke har), ytringsfrihet og forholdet mellom stat og samfunn.
Når mange sier at både ideologiene og verdiene er døde, betyr det først og fremst at de er lite synlige i den daglige debatten og at folk er langt mindre opptatt av ideologisk tilhørighet enn før. Men med et mulig unntak for Frp, annerledespartiet i Norge, er ideologier og verdier fortsatt grunnlaget for partipolitikken. Slike spørsmål drukner altfor ofte i krangelen om hvem som vil bygge de fineste veiene og gi mest skattelette. Men det finnes prisverdige unntak.
