Tine og arbeidet for matproduksjon over hele Norge rammes av negative trender. De trendene forsterkes av utdatert politikk. Det vil ha alvorlige konsekvenser for Trøndelag.
Trøndelag er et viktig fylke for Tine og samvirket er utrolig viktige for oss. Rapporter viser at ringvirkningene fra samvirket bidrar til over 4500 sysselsatte årsverk i regionen vår og rundt fire milliarder kroner i verdiskapning. Det samme ser vi over hele Norge, fra Finnmark til Agder. Det er kampen for et levende Norge i praksis.
Tine-konkurrenter slå kraftig tilbake mot begrunnelser for varslede oppsigelser
I forrige uke varslet Tine at de må ta drastiske grep og iverksette en full gjennomgang av dagens anleggsstruktur. Utredningene vil involvere nær halvparten av anleggene til Tine. Det er allerede klart at melkeproduksjonen i Ålesund legges ned. I Trøndelag står anlegget på Heimdal på listen over de anleggene som man nå skal vurdere framtiden til, men hva blir de neste? Selbu? Verdal? Dette handler om industriarbeidsplasser over hele Norge, og en av grunnvollene i norsk matproduksjon og distriktsutvikling, som gjennomgås nå.
Bakgrunnen for dette handler om store trender, som et synkende melkeforbruk, sterk import og økende grensehandel. Men det handler også om feilslått politikk, som gjør at staten hvert eneste år subsidierer sterke og rike konkurrenter med enorme summer. Det rammer forbrukerne gjennom høyere priser og det skaper en ond negativ spiral for Tine. Politikerne kan i begrenset grad bidra til økt melkekonsum i Norge, og det er også vanskelig å gjøre noe med importen. De kan imidlertid rydde opp i en subsidiepolitikk som direkte undergraver norsk matproduksjon over hele landet.
Tine sier opp 30 ansatte i Ålesund. Flytter arbeidsplasser til Trondheim
Konkurrentene til Tine mottar 200 millioner kroner i året i sentraliserende særtilskudd, som undergraver oss krone for krone. Subsidiene ble innført for 20 år siden, i en helt annen situasjon. I dag står konkurrentene støtt på egne bein. Q-meieriene subsidieres med nesten halvannen kroner per liter melk de selger. De har i flere befolkningsrike områder nesten 50 prosent av markedet for drikkemelk. Ingen er mot konkurranse i Norge. Men den typen subsidier gjør det faktisk umulig å konkurrere på like vilkår.
Dersom vi skal opprettholde melkeproduksjon i Fosen og på Ørlandet, og i kommuner som Lakselv, Kvæfjord, Hattfjelldal, Lierne, Aukra og Luster, så kan vi ikke fortsette med å subsidiere melka som produseres på Jæren og i Gausdal - for forbrukerne på det sentrale østlandsområdet. Vi kan ikke subsidiere det motsatte av hva landbrukspolitikken skal realisere; nemlig bosetting i distriktene.
Svakt resultat for Tine
Tine har en anleggsstruktur som i et bedriftsøkonomisk perspektiv er urasjonell, fordi samvirket har et samfunnsoppdrag som gjør at de ønsker å være til stede der de 9000 eierne faktisk produserer melk. Det er det Tine nå jobber intenst for å kunne fortsette med. Det er derfor det er så viktig å nå diskutere subsidiene. Uten rettferdige konkurransevilkår vil det bli umulig for Tine å opprettholde denne strukturen. Vi vil bli tvunget til å kutte kostnader på bekostning av våre anlegg i distriktene.
Regjeringen kan ikke be Tine bidra til et levende landbruk i hele landet, samtidig som de bruker store penger på å subsidiere det motsatte. Hvis regjeringen går bort fra målsettingen om et levende landbruk i hele landet, så skal vi i Tine tilpasse oss det. Men hvis målsettingen står fast, må subsidieringen av Tines konkurrenter opphøre.
Regjeringen har selv ønsket å fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene i meierisektoren, nettopp fordi det virker konkurransevridende og slår ut feil. Det står i Hurdalsplattformen. Nå må de handle.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe