Velfortjent pris til original, personlig forfatter med et stort norsk publikum.
Flere tiår før Karl Ove Knausgård skapte litterær sensasjon over store deler av verden med å skrive om sin far og ved å skrive personlig litteratur fra virkeligheten, gjorde Annie Ernaux det. Hennes roman «Far» kom på norsk alt i 1985, fint oversatt av Trondheims Sissel Lie. Knausgård er jo en verdig norsk nobelpriskandidat, bak Solstad og Fosse, snart 100 år etter sist prisen gikk til Norge. Men Ernaux er en verdig vinner.
Hun ville vært såkalt norgesvenn om hun drev med musikk og ikke litteratur og hadde fått gjennombrudd litt før. Da hun besøkte Norge og Oslo for første gang tidligere i høst, måtte de flytte begivenheten til et større lokale enn Litteraturhuset. Som Knausgårds «Min Kamp» skriver hun nærgående og nådeløst om personlige forhold, men langt strammere. I korte romaner, fri for littær pynt, rik på erfaringer på mikronivå.
Siden hun i en alder av 79 fikk sitt store norske gjennombrudd med «Årene» i 2020, har de norske oversettelsene og nyutgivelsene kommet tett og godt. Fjorårets «Far»/«En kvinne» er to bøker i én, på til sammen 138 sider om foreldrene hennes. Filmen «Hendelsen» etter hennes roman med samme navn om å ta abort da det var ulovlig på 60-tallet, er en av årets beste på norsk kino. I arbeidet med å rehabilitere Nobelprisen i litteratur etter skandalene i Svenska Akademien, er Annie Ernaux et eminent valg.
Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg her
Knallsterk filmversjon av aktuell roman
Han var 30 år yngre enn henne