Elvedelta er viktige naturområder. Der en elv renner ut i fjorden blir det et variert miljø med rikt mangfold av arter og naturtyper, deltaer representerer viktige naturområder med store verdier. De aller fleste elveutløp i Norge er bygd ned eller på andre måter påvirket av mennesker. Derfor er delta er en truet naturtype.
Gaulosen er et stort deltaområde der Gaula som en stor elv renner ut i Trondheimsfjorden. Området er i svært liten grad påvirket av mennesker. Gaulosen er en av svært få elveutløp i Norge som fortsatt er naturlig, i Sør-Norge er det bare en håndfull igjen. Dermed er Gaulosen i en særegen posisjon med elvedelta som naturlig habitat, ikke bare i lokal sammenheng, men også nasjonalt.
Regjeringen oppretter Norges største verneområde til sjøs
Gaulosen er et vernet område. Gaula er et vernet vassdrag, selve elevutløpet er naturreservat, og det grenser til «Gaulosen marine verneområde» som ble opprettet i 2016 etter Naturmangfoldloven. Samlet har verneområdene stor naturlig variasjon over det relativt sett lille området, på nesten 14 kvadratkilometer. Når vi summerer opp de ulike egenskapene, ser vi store variasjoner i leveområder, stort artsmangfold, og det spesielle med et estuarium som et delta med brakkvann utgjør.
Vi har sett på kunnskapen om Gaulosen i et tverrfaglig perspektiv, som viser at verneområdene har store naturverdier. Det gjelder de fysiske rammene med geologi og sedimentasjon, og de hydrografiske forholdene i vannmassene. På store fjæreområder med løst sediment finner et svært høyt antall fuglearter mat-, hekke-, myte- og hvileplasser. Naturreservat er også et Ramsar-område, et internasjonalt verneverdig våtmarksområde. For sjøørret som er i sterk tilbakegang, er Gaulosen et viktig område for oppvekst og næring, ikke bare for fisk fra Gaula, men også for fisk fra omkringliggende elver.
Også på dypere vann er det rike naturtyper, både på bløtbunn og på hardbunn med koralldyr. Flere arter sjøfjær sitter i bløtbunn, naturtyper som er på den internasjonale Ospar-konvensjonens liste som er truet eller i nedgang. Og det er mye mer, grunne områder skjuler mange arter som lever nedgravd. Det er ålegressenger som har stor primærproduksjon, er leveområde for mange mobile dyrearter, og oppvekstområde for fisk.
Det mangler også kunnskap. For Gaulosen mangler dekkende kart med oversikt over bunntyper, sedimenter, dybdekart og naturtyper, spesielt bunndyr på hardbunn. Overvåking av endringer over tid peker seg ut som mest aktuelt å ta tak i. Både for arter, naturtyper og de fysiske egenskapene. Bruk av teknologi gir oss muligheter til å delvis automatisere innhenting av mer kunnskap, og drive overvåking.
Klimakompensasjon på dagsordenen for COP27
Hvor sterkt står et vern? Nylig ble COP-15, FNs konferanse for å redusere tap av natur avsluttet. Målet var å få til naturens svar på Paris-avtalen. Da strømkrisa satte inn, tok mange politikere til orde for å bygge ut vernede vassdrag. Kortsiktige politiske mål kan sette varig vern i spill, og bygge ned enda flere viktige naturområder. Norge har sagt ja til å verne 30 prosent av naturen innen 2030. Da må vi i det minste kunne ta vare på den som allerede er vernet.
Gaulosen er et eksempel på et urørt delta, overføringsverdien til andre elveutløp er stor. Delta er utsatt for stort press, noe som har medført at det er en truet naturtype. Vi må innse at vi må ta vare på de viktige naturverdiene som ligger i disse områdene, også de som ikke er omfattet av vern. Vi må bry oss om nærnaturen vår, men også vite at den betyr noe i regional og nasjonal sammenheng.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe