Jeg er klar over at det er urolige tider. Og at vi nordmenn dermed trenger noe som er stabilt i en ellers utrygg verden. Det er et typisk argument for monarkiet at det bidrar til en følelse av kontinuitet og ro i slike tider.

Men det blir stadig vanskeligere å se bort fra det groteske ved monarkiet som system. Selv om det nærmer seg 17. mai.

Vi som holder oss med monarki, har nemlig et etisk problem: Systemet er skrudd sammen slik at det kverner ut det ene uskyldige offeret etter det andre. Seansen med prinsesse Märtha Louise på SKUP-konferansen for to uker siden var en ubehagelig påminnelse om dette.

En intens, nærmest desperat, prinsesse angrep media for måten hun og hennes nærmeste har blitt behandlet på opp gjennom årene. Folk som driver med engler og medaljonger får vanligvis holde på i fred i Norge. Men det gjelder overhodet ikke hvis du tilfeldigvis er født inn i det kongelige systemet.

Oscar Amundsen mener at måten prinsesse Märtha Louise angrep media på under Skupkonferansen i april, var en påminnelse på de etiske problemene med monarkiet. Bildet er fra Vixen awards 2022. Foto: Lise Åserud / NTB

Nærmere bestemt følger media en kongelig uansett gjennom barndom, russetid og senere samlivsbrudd. Og det gjelder altså uavhengig av hvor alternativ du er. Tenåringen Ingrid Alexandra må forvente å dele sine valg (og forelskelser) med oss alle. Du trenger ikke være psykolog for å skjønne at dette er usunt for en ungdom.

Vi har altså rigget oss med et system som er sånn i Norge: Fødes du inn i kongefamilien, så har befolkningen legitim rett til å blande seg inn i (for eksempel) hvilken type skole du sender ungene dine på. Slikt har offentlig interesse, siden du er en del av den formelle maktstrukturen i samfunnet. Du er rett og slett et ufritt individ i et samfunn der resten er frie.

Når jeg underviser studentene mine, pleier jeg å si at vi alltid må ta utgangspunkt i det samfunnet vi faktisk lever i når vi tenker organisasjon og ledelse (som er mitt fagområde). Vårt samfunn består av frie individ, med fri vilje til å (strengt tatt) gjøre som de vil. Sånn vil vi ha det. Det er verken formålstjenlig eller ønskelig å gjøre menneskene i en organisasjon ufrie.

Så må det sies at det slett ikke er media som er problemet i denne saken, selv om prinsessen mener det. De gjør bare jobben sin når de gransker og reiser debatter om de personlige valgene disse kongelige enkeltmenneskene gjør. I frie samfunn følger media med på dem som har maktposisjoner. Sånn skal det være. Problemet er at vi har laget oss et system basert på at noen få mennesker skal være ufrie, i et ellers fritt samfunn. Vi har laget dette systemet frivillig, og vi kan slutte med det. Om vi bare vil.

Men vi vil jo ikke. Et stort flertall i befolkningen går inn for fortsatt monarki. Vi vil vel ha noe stabilt da, noen personer som alltid er der for oss, til sin død. Som ikke skiftes ut ved demokratiske valg. Det er ellers interessant å merke seg at et de aller fleste unge nordmenn, sier at de selv aldri kunne tenke seg å være konge eller dronning i landet vårt.

Man begynner nesten å lure på om vi vil ha kongefamilien som gisler for vårt eget behag. «Jeg liker å ha dem der, de er jo så greie og koselige», sier ofte folk hvis monarkiet diskuteres rundt lunsjbordet.

Det er drøyt, for ikke å si hjerteløst, å kreve at denne tradisjonen skal fortsette: At vi som samfunn forlanger at noen (ufrivillig) må ofre seg, for at vi andre skal ha et hyggelig samlende symbol som gir oss følelse av fellesskap og stabilitet i en kald verden. Særlig når det finnes alternative system vi kan innføre.

Kanskje er det utilsiktet, men det virker mer og mer kynisk når folk lukker øynene for de groteske trekkene som hefter ved det gamle monarkiet vårt. Det er på tide å sprenge det gylne buret rundt de kongelige, slik at neste generasjon kan fly fritt sammen med oss andre.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe