I Norge utvikles og forskes det mest på teknologi og digitalisering i Trondheim. Det er her kompetansen næringslivet skriker etter, kommer fra. Likevel forsvinner teknologene og entreprenørene sørover så raskt de kan.
Denne uken spør Lerchendalkonferansen om vi gjør nok for å gjennomføre det grønne skiftet, og ISFiT setter «polarisering» på dagsorden. Norsk kunnskap og teknologi kan bidra til å friskmelde fremtiden. Men etter Abelias syn er det tre viktige grunner til at det likevel ikke skjer:
For det første stoler vi i for stor grad på at etablerte virksomheter skal makte å levere et grønt skifte. Store virksomheter spiller en viktig rolle, men uten entreprenører som utfordrer og forstyrrer tankesett og tradisjoner, er det liten grunn til å forvente radikal innovasjon og omstilling.
Det nye Norge må bygge på det gamle
Norge har gode rammevilkår for gründere – faktisk blant de beste i OECD. Likevel er det stadig færre som satser. Norsk ungdom er for trygghetssøkende. Det viser Abelias omstillingsbarometer. Altfor få forskere griper muligheten til å kommersialisere egen forskning. Miljøene rundt NTNU og Sintef er hederlige unntak, men også her må vi se større volum.
For det andre absorberes altfor mye av kompetansen, forskningen og investeringene i enkeltsektorer som petroleum, prosessindustri og sjømat. Det kan være fornuftig å satse på noen «norske nisjer», men det er like viktig å sikre investeringer i næringsrettet digitalisering og nye teknologier. Det er anvendelsen av disse som kan løse de store bemannings- og effektiviseringsutfordringene som et grønt skifte vil kreve. Fokuserer vi for smalt, går vi glipp av muligheter. Selv om teknologinæringslivet vokser friskt av seg selv, er det begrenset av tilgangen på folk.
Mangler 16 000 ingeniører
For det tredje investerer vi ikke nok i egen omstillingsevne. Vi har for få komplette økosystem for forskning og innovasjon i Norge. Der det finnes penger, mangler ofte kompetansen. Og der det finnes kompetanse og forskning, mangler det krevende og kunnskapsrike kunder. Klyngene som lykkes best, er de som effektivt kobler kompetanse, kapital og kunder.
Trondheim har kompetanse og kapital, men for å finne krevende kunder som kan utvikle virksomheter, må de fleste gründere ut av regionen. Det bidrar til at teknologihovedstaden over 112 år etter opprettelsen av NTH er en netto kunnskapseksportør til landet forøvrig.
Spørsmålet som stilles på Lerchendalkonferansen, kan derfor også stilles til byens investorer og næringsliv: Gjør vi nok her i regionen for å bidra til et livskraftig økosystem som kan hevde seg internasjonalt og gjøre byen til et kraftsentrum for grønn og digital omstilling?
Flytter teknologihoder til Trondheim
Dagens unge og fremtidens næringsliv må takle en «permakrise» – klimakrise, naturkrise, energitransisjon, geopolitisk usikkerhet og polarisering. Det er ikke nok at bedriftene er klimanøytrale, både næringslivet og det offentlige må bidra til å reparere de skadene vi mennesker har forvoldt. Teknologi er helt avgjørende for å få det til, og markedet vil være den raskeste måten å realisere endringene på.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Når din viktigste verdi er økonomisk verdi
«Russebussen», narkotika og aldersgrense