Det er en skam for miljønasjonen Norge at vi ikke for lengst har satt ned foten og sagt et utvetydig og bestemt nei til fjellturisme der villreinen lever.
Villreinen er en dyreart som Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta. Både lokalavisa Opp og Adresseavisen har i høst imidlertid tatt for seg den dramatiske situasjonen som reinen på Dovrefjell nå er i som følge av den sterkt økte fotturismen i fjellet. Nå må vernemyndighetene snarest iverksette tiltak som kan gi reinen den ro den trenger.
Fotturistene på Dovre truer villreinen
Helt siden siste istid sluttet for om lag 12 000 år siden har villreinen vært en viktig del av livet i den norske fjellheimen. Ikke minst gjelder dette reinen som lever på Dovrefjell. Den er ifølge forskerne den genetisk mest opprinnelige ville fjellreinen vi i dag har, men er bare restene av den opprinnelig store stammen som hadde sine vinterbeiter i øst (mot Kvikne og Østerdalen) og sommerbeiter i de kystnære fjellområdene mellom Romsdalen og Sunndalen.
Det eldgamle trekkmønsteret mellom disse ytterpunktene ble imidlertid brutt da Dovrebanen ble anlagt omkring 1920. Den barrieren som da ble skapt, er siden blitt forsterket av den stadig økende trafikken på europaveien, sesongåpne fjellveier, et militært skytefelt (som nå heldigvis er nedlagt), et betydelig antall hytter og stadig flere fotturister. Som en følge av alt dette er det i vår tid ytterst sjelden å se rein som krysser over fra Knutshø/Rondane-området i øst til Snøhetta-området i vest, eller omvendt.
Rapport: Alarmen lyser rødt for villreinen
I 1960-årene ble reinens leveområde ytterligere innskrenket av Aura-reguleringen. Denne vannkraftutbyggingen la beslag på store arealer av villreinens gamle områder i vest, ikke minst fordi anleggsveiene inn til Aursjøen åpnet for hyttebygging og medfølgende trafikk, ferdsel og aktiviteter av forskjellig slag. I 1974 fulgte så Mardøla-Grytten-utbyggingen som blant annet berørte områder hvor det om sommeren før utbyggingen gikk tallrike bukkeflokker på beite.
Villreinen var en viktig årsak til opprettelsen av Dovrefjell nasjonalpark i 1974 og til utvidelsen av nasjonalparken i 2002 til det som nå heter Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Norge er som nevnt det siste landet i Europa som har villrein og dermed også har ansvaret for å ta vare på den.
Menneskelig tilstedeværelse og aktivitet i de områdene den er avhengig av, er imidlertid etter hvert blitt et alvorlig problem for reinen. Grensen for hva dyrene samlet tåler av trafikk og forstyrrelser er for lengst passert. Ved å bli jaget hyppig på flukt sommerstid, vil dyrenes energiforbruk øke. Oppbyggingen av livsviktige fettreserver for vinteren blir dermed redusert, noe som kan være nok til at et økende antall dyr får problemer med å klare seg gjennom vinteren.
Tour de Dovrefjell
En annen kritisk periode følger etter brunsten i oktober. Etter den trenger bukkene ro til å beite for å ta seg inn igjen og samle nødvendig opplagsnæring. Og så er det ikke minst den såkalte vårknipa, som for simlene faller sammen med kalving og energikrevende produksjon av melk. Undersøkelser har vist at simlenes forsvarsmekanismer overfor jerv som er ute etter nyfødte kalver, er meget effektive så lenge simlene er i godt hold, noe forstyrrelser i form av fjellturisme kan medvirke negativt til.
En viktig kilde til de forstyrrelser og problemer som reinen nå har i Rondane og på Dovrefjell, er turisthytta Reinheim. Den ble opprinnelig bygget av Den Norske Turistforening (DNT) i 1952. Etter en utvidelse av det militære skytefeltet på Dovrefjell ble hytta i 1959 overtatt av Forsvaret og omdøpt til Snøheim. Våren 1999, vedtok Stortinget at den militære virksomheten på Dovrefjell skulle overføres til det nye Regionfelt Østlandet i Åmot kommune. Stortingets vedtak innebar også en tilbakeføring av det 165 kvadratkilometer store skytefeltet til sivil bruk, knyttet opp mot den planlagte utvidelsen av Dovrefjell nasjonalpark som Miljøverndepartementet på denne tiden arbeidet med.
DNT hadde imidlertid ifølge kontrakten fra 1959 gjenkjøpsrett på hytta. Fra både DNT, kommunene Dovre, Folldal og Oppdal og lokalt reiseliv ble det snart fremlagt ønsker og planer om en restaurering av hytta og gjenopptagelse av driften som turisthytte, noe som førte til krav om at veien inn til hytta fra Hjerkinn måtte få bestå.
Enden på den visa ble at Riksantikvaren, etter heftig debatt og krangel, ubegripelig nok fredet Snøheim, at DNT fikk bruke 20 millioner kroner på en oppgradering av anlegget, og at fjellturister kan fraktes med buss inn til hytta, slik at de kan komme seg opp på Snøhetta.
Villreinbestanden på Dovrefjell teller i dag anslagsvis 2000 dyr vest for jernbanen og 1000 på østsiden. Norge har et internasjonalt ansvar for disse dyrene og for villreinen som art. Det store spørsmålet er hvordan denne forpliktelsen i det lange løp skal kunne oppfylles uten at reinen blir tilkjent forkjørsrett fremfor andre interesser i de arealene som er tilbake av dens opprinnelige leveområder. Med de forpliktelsene vi her har, er det en skam for miljønasjonen Norge at Klima- og miljøverndepartementet ikke for lengst har satt foten ned og sagt et utvetydig og bestemt nei til fjellturisme i den delen av fjellet som reinen er avhengig av og fortsatt drift av Snøheim.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe