Når ledere kommenterer nye eller eksisterende problemer med Helseplattformen bør de svare at disse var forventet, det er for lengst uakseptabelt å spille overrasket. Dette må både gjelde bortkomne brev, manglende oversikt over ventelister og fremtidig personellmangel. Ingen ledere kan fortsatt ha et overordnet inntrykk av at Helseplattformen er god, men at noen småfeil kan rettes og avvik lukkes. Det er Helseplattformen i seg selv som må lukkes. Det har imidlertid gått fire måneder siden «go-live» og de ansvarlige for Helseplattformen nekter fortsatt å innrømme hvor dårlig valget av programvare var og hvilken trussel dette utgjør mot helsevesenet.
Ti dager etter innføring av Helseplattformen sa jeg opp som overlege på St. Olavs hospital, da jeg skjønte at dette ville bli umulig. Arbeidsoppgavene mine inkluderte diagnostikk og behandling av pasienter med kreftsykdom, der toleransen for feil er lav. Det var i min arbeidssituasjon ikke mulig å drive forsvarlig pasientbehandling innenfor tilgjengelig tid. Problemene med redusert effektivitet og feil som følge av Helseplattformen er godt beskrevet gjennom tallrike debattinnlegg de siste månedene, spesielt er begrepet «brukerfeil» fullstendig malplassert når problemene med Helseplattformen bortforklares.
St. Olav-overlege: – Vi reagerer med sjokk og vantro
Jeg er professor på NTNU og har hatt St. Olavs hospital som arbeidsgiver i over 20 år. Mange leger er ansatt i begge organisasjonene og bidrar til å øke kvaliteten på behandlingen St. Olavs hospital tilbyr, spesielt når det gjelder utredning og behandling av sykdommer som krever spesialisert kompetanse. Helseplattformen gjør det betydelig vanskeligere å kombinere pasientbehandling, forskning og undervisning. Ved bruk av Helseplattformen er ekstrabelastningen markant når pasienter skal loses gjennom omfattende utredning og behandling, innleggelser og utreiser, medikamenthåndtering og oppfølging – dette er tidkrevende oppgaver fulle av fallgruver. Helseplattformen utgjør også et frontalangrep på akademisk medisin fordi den er både avsporende, fordummende og ineffektiv i en travel hverdag. Mine danske og finske kolleger har så langt ikke klart å ekstrahere data som gir nytte i forskningsprosjekter og oppfatter Epic som ubrukelig. Løgnen om at Epic er en suksess i andre land har vært gjentatt mange ganger. I USA har man riktignok Epic, men også verdens dyreste helsevesen, en høy andel misfornøyde og utbrente leger med lange arbeidsdager tross bruk av Epic-hjelpepersonell (klikkere). Norsk helsevesen hadde ikke behov for å importere noen av disse faktorene.
Trondheim kommune også rammet av systemfeil – over tusen elektroniske brev ikke sendt
St. Olavs hospital forsøker nå primært å tilby forsvarlig helsehjelp, mens ambisjoner om å tilby fremragende helsehjelp virker helt urealistisk. Renommeet er skadd og helsepersonell uten tilknytning til Midt-Norge vil nøle med å søke jobb. Nasjonalt ses rekrutteringsvansker til mange sykehusstillinger og Helseplattformen kan umulig bidra til å bedre situasjonen på St. Olavs hospital. Helse Midt-Norge begraver seg i et journalsystem som verken kommuniserer med egne fastleger eller resten av landet, som har en høyere kostnad enn det norske journalsystemet DIPS Arena resten av landets sykehus bruker, og som i tillegg må finansieres av en liten fraksjon av landets innbyggere.
Det er svært skuffende dersom vi havnet i denne situasjonen uten at lover er brutt og alt kan forklares av vanstyre innenfor lovverket. I så fall finnes uakseptable hull i regelverket som skulle beskyttet pasienter, arbeidstakere og skattebetalere. Uansett må stortingspolitikere gjøre noe med Helseplattformen snarest.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe