Karen Langfjæran Lektor
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

I innlegget «Engelskeksamen til stryk» torsdag 25.05. viser Guri Idsø Viken til en av oppgavene vgs-elevene fikk på engelskeksamen denne uka, i kjent format – diktanalyse. Hun forteller at det ene diktet hadde oppgitt falskt forfatternavn og sto oppført som produsert av Utdanningsdirektoratet. Kvaliteten på diktet kan også diskuteres.

Diskusjonene som fulgte, har vist en frustrasjon blant lærere som jeg kjenner igjen fra intervjuer jeg gjennomførte om engelskfaget i forbindelse med masteroppgaven min i fjor. Eksamen i engelsk er på få år endret betraktelig, og har gått fra å inkludere få, større oppgaver til å inneholde et høyt antall mindre oppgaver for å dekke flere kompetansemål.

Når tanken er at eksamen skal dekke flere kompetansemål, er det veldig interessant at elevene får i oppgave å analysere dikt uten en kontekst å analysere ut fra. Et helt ferskt dikt signert en ukjent forfatter som viser seg å ikke eksistere, er i retrospekt et interessant utgangspunkt – men hvilken 18-åring tør å problematisere dette på eksamen uten trygg kontekst?

Innholdet i og utformingen av eksamen påvirker ofte innholdet i undervisningen. Lærere skal gjennom skoleåret forholde seg til læreplanen i engelsk, den generelle delen av læreplanen og de tverrfaglige temaene, men også engelskfagets kompetansemål sett i sammenheng med kompetansemål i andre fag. Elevene skal også forberedes på hva de kan møte på eksamen, og hvordan de kan besvare denne for å få frem kompetansen.

Det er mye å ta hensyn til i et stort fag med like mange timer til rådighet som fremmedspråkene.

Det er ikke bare eksamen som er endret i engelskfaget etter innføringen av LK20. Vurdering i engelsk ble også endret fra to karakterer til én på ungdomsskolen, og i fjor vår var første gang avgangselever fikk én sluttkarakter i engelsk. Elevene får nå én karakter som gjenspeiler helhetlig kompetanse, mens de tidligere fikk to som reflekterte elevens kompetanse i muntlig og skriftlig produksjon. Norskfaget gikk samtidig fra tre til to karakterer til terminvurdering på ungdomsskolen basert på et mangeårig prøveprosjekt med flere rapporter i etterkant. Avgjørelsen om endring i engelskfaget var basert på tilsynelatende lite forarbeid og på bakgrunn av god, men etter alt å dømme udokumentert, erfaring fra videregående og det lave timetallet i faget. Selv om lærere i høringssvar etterlyste veiledning ved endring, har det ikke kommet.

Resultatet er potensielt store forskjeller i vurderingspraksis på skolene, som ikke har fått nasjonale retningslinjer for hvordan lærere skal vekte de ulike ferdighetene med ny vurderingspraksis.

Engelsk er et rikt fag med store muligheter for danning, generell kompetanseutvikling, livsglede, læreglede og leseglede. Da bør det tas på alvor av alle som er med på å forme faget.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe