Kan det være forhold i studiene og selve studenttilværelsen som skaper problemene? Enkelte årsaker ligger snublende nær. Jeg tenker på omstillingene som studenter flest må gjennom når de forlater hjem, nabolag og venner og skal flytte inn på studentbyer og hybler i nye og ukjente miljøer. Problemer oppstår når lekser og skoletimer blir erstattet med forelesninger og selvstendige studier.
Mange som i videregående var blant de flinkeste, møter nå medstudenter som er minst like flinke eller kanskje flinkere enn dem selv. En fortvilet student fortalte meg halvveis på gråten at «hvis jeg ikke er flinkest, er jeg egentlig ingen ting». Dessuten faller studietiden for de fleste studenter sammen med en fase i livet da man går fra den uforpliktende ungdomstiden og inn i ung voksen alderen med økte forventninger og plikter. Spørsmålet om hva man egentlig vil med livet sitt, melder seg nå med stor styrke. Mye står på spill. Tilværelsen for studenter flest er en kriseutsatt fase i livet.
Store forskjeller i hvor studentene trives best
60 000 av landets 300 000 studenter har svart på årets helseundersøkelse for studenter (Shot), som er omtalt i Adresseavisen 9. september. Undersøkelsen viser at antallet studenter med psykiske problemer øker. En av fem sier de har hatt tanker om å skade seg selv med vilje, fem prosent har hatt tanker om å ta sitt eget liv. 21 prosent har brukt narkotika siste året. Nær halvparten av studentene forteller at de er plaget av eksamensangst, mange svært plaget.
Dette mener studentene om utelivs- og kollektivtilbudet i Trondheim
Da jeg for en god del år siden arbeidet som psykolog for studentene i Trondheim, ble jeg oppsøkt av mange som var plaget med eksamensangst og jeg brukte mye tid på å sette meg inn i denne problematikken. Et anslag den gang var at rundt 20 prosent av studentene var plaget av eksamensangst. Dagens undersøkelse viser en andel på over det dobbelte.
Eksamensangsten kan bli oversett eller tatt lett på fordi den ofte blir regnet som en del av det å studere. Angsten er heller ikke noe man vanligvis går rundt og viser frem eller snakker åpent om. I konkurranse og prestasjonsmiløer blir angst ofte sett på som en svakhet som det gjelder å skjule.
Det er mye som står på spill når oppgaver leveres til bedømmelse og når man går opp til eksamener og prøver. Resultatene og karakterene er blant de viktigste døråpnerne til videre utdannelse, stipendier og yrkeskarriere. I arbeidet mitt som psykolog spurte jeg ofte studentene om hvilke konsekvenser de fryktet som følge av stryk eller dårlige karakterer.
Svarene var ofte så like at de nærmest kunne legges oppå hverandre. De fryktet for det første at medstudentene ville se ned på dem, snakke nedsettende om dem og holde dem utenfor. De fryktet at foreldrene skulle kritisere dem for ikke å ha jobbet hardt nok med studiet eller de ble skuffet og deprimerte.
Mange hadde tanker om at når de hadde mislyktes en gang, ville de også mislykkes neste gang. Mange fantaserte om at de måtte gi opp studiene for godt og reise hjem. Kanskje fikk de ikke noen utdannelse i det hele tatt, at de aldri kom seg i arbeid, at de ble gående hjemme hos foreldrene, at de endte ensomme og uten venner. De så for seg at foreldrene tok dem med til legen som skrev ut tabletter. De så for seg sammenbrudd, innleggelse og kanskje selvmord.
Katastrofefantasiene kunne nærmest være uten grenser. Når jeg til slutt spurte dem om de virkelig trodde at det kunne gå så galt, endte det imidlertid ofte med en befriende latter. Nei, så galt kunne det jo likevel ikke gå. Og vi kunne fortsette samtalen med en fornyet innsikt.
Flere studenter sier de har brukt narkotika
Sett fra utsiden kan studentlivet for folk flest virke temmelig bekymringsløst, men som faktisk bare er en fasade som studentene ofte selv har vært med på å skape. Det er bak denne tilsynelatende bekymringsløse fasaden at den eksistensielle angsten skjuler seg, nemlig angsten for ensomheten og for å skulle mislykkes totalt i livet.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe