To bedrifter, to konkurser. Den ene hjemsøkes av gamle feilvurderinger, den andre skvises av kapitalsterke fond.
«Alle lykkelige familier ligner hverandre, alle ulykkelige familier er ulykkelige på hver sin måte», skrev Leo Tolstojs i Anna Karenina. Som familier, så firmaer.
En av de ulykkelige familiene i det trønderske næringslivet er Reinertsen AS. I april 2017 gikk selskapet, som i 2015 var Trøndelags største private arbeidsgiver, konkurs. Den landbaserte virksomheten gikk treigt. Da oljeprisen falt, slik at inntektene fra oljeservicevirksomheten krympet, måtte selskapet til sist kaste inn håndkleet.
LES SAKEN: Vurderer søksmål etter Reinertsen-konkurs i Sverige
Til å begynne med lot det til at Reinertsen-konkursen skulle bli ryddig. Entreprenørvirksomheten ble solgt til Veidekke, mens olje- og gassvirksomheten gikk til Aker Solutions.
I forrige uke kunne Adresseavisen fortelle at Reinertsen ikke hadde satt av penger til de ansattes pensjoner. Tidligere Reinertsen-leder Thomas Reinertsen sa at han ikke var kjent med de manglende innbetalingene før gjeldsforhandlingene startet. 3,5 av de totalt 7,5 millionene i manglende innbetaling er såkalte uprioriterte krav. Det betyr at bare ti prosent kan bli utbetalt fra konkursboet.
Uansett hvem som er ansvarlig for pensjonsrotet, er det en plett på selskapets ettermæle.
Det er ett dilemma regjeringa er blind for
Nå sier Reinertsen svenske datterselskap, Reinertsen Sverige AB, at de vurderer å gå til søksmål. Svenskene mener de kunne unngått konkurs hvis de hadde fått beholde de 101 millionene Reinertsen fikk for salget av sin svenske virksomhet. Pengene ble i stedet brukt til å betale det norske moderselskapets gjeld til Nordea. Et søksmål kan fort trekke ut i årevis.
Reinertsen er ikke det eneste firmaet som er grepet av tristesse. Norske Skogindustrier meldte seg konkurs i desember. Men der Reinertsen sliter med at uheldige valg og manglende pensjonsinnbetalinger kommer for en dag, blir Norske Skogindustrier skvist av forsmådde fondsforvaltere.
Mens Reinertsen sliter med egne feilvurderinger, var det hedgefondene som eide selskapets lån som gjorde livet surt for Norske Skogindustrier. Flere av dem avviste løsningsforslagene, fordi de mente at låneeiere fikk for lite av kaka. Å tro at det ikke ville skje, var antakelig naivt. Låneeiere har lenge ment at de trekker det korteste strået i konkursoppgjør, og Norske Skog-konkursen ga nok et eksempel på at store fond gjerne flekser musklene for å få det de ser som sin rettmessige andel.
LES KOMMENTAREN: Venstrekanten ypper seg på Lerkendal
Etter en endeløs rekke mislykkede løsningsforslag, kom Kjell Inge Røkke og Aker ASA på banen. Aker slo sine koster sammen med fondet Oceanwood, og er klare til å by på Norske Skog-fabrikkene i Norge. Floken så ut til å være løst, men dessverre for Røkke hungrer hedgefondene fremdeles etter maksimal avkastning. Flere mener Oceanwoods samarbeid med Aker skaper interessekonflikter, og i januar ble det klart at de vil gå rettens vei i USA for å få bedre betingelser.
Ulykkelige firmaer har en ting til felles: De har lite å juble over, og må leve med stor usikkerhet. Om det er Røkke eller fond som er klare til å svi av store summer på advokatsalær som trekker siste stikk i kampen om Norske Skogsindustrier, er uklart. At Reinertsens ettermæle har fått en skikkelig skrape, er derimot hevet over tvil.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter