Mange snakker om å ta en pause fra sosiale medier. Det er antakelig like greit å slette kontoen.
Det er dårlige tider for sosiale medier. Forrige uke falt Facebooks børsverdi med over 100 milliarder dollar, det største tapet noensinne. Tidligere i år slo Cambridge Analytica-skandalen ned som en bombe. Flere oppfordrer til å droppe Facebook, Twitter og Instagram i én måned, for den mentale helsens skyld. Er det på tide å slette Facebook-kontoen?
Skal man tro amerikaneren Jaron Lanier, er svaret ja. Lanier jobber som forsker for Microsoft, og var en av dem som fant opp virtual reality på slutten av 80-tallet. I boka «Ten Arguments for Deleting Your Social Media Accounts Right Now», legger han fram ti argumenter for å kutte ut sosiale medier.
Ville du kjøpt en bruktbil av Mark Zuckerberg?
Kjernen i argumentasjonen er ganske enkel. Selskaper som Facebook snakker varmt om å «knytte verden sammen» og «gi folk evnen til å bygge fellesskap». I virkeligheten jakter de på data som kan målrette reklame. De forsøker å påvirke oss til å like og dele, så de kan samle enda mer data og målrette reklamen enda bedre. Det er en maskin bygget for å manipulere oss, skriver Lanier.
Problemet, ifølge Lanier, er at algoritmene som styrer Facebook og Twitter er «optimalisert for engasjement». Innholdet som sannsynligvis vil få flest klikk, kommentarer eller reaksjoner har størst sjanse for å dukke opp i nyhetsfeeden vår. Problemet er at det som skaper mest engasjement, er det som vekker sinne, frykt eller irritasjon. Dyrebilder og bryllup taper i konkurransen mot utblåsninger og provokasjoner.
LES LEDEREN: Alt Facebook vet om deg, er til salgs
At nettet er en yngleplass for negativitet, vet alle som tilbrakte tid der før de sosiale medienes gjennombrudd. Det kunne være en heksegryte av sarkasme og selvhevdelse. Nettfora som var viet til å diskutere musikk ble fort en arena der det var viktigere å peke nese av dem med mindre sofistikert smak enn å snakke om det siste albumet til Morrissey.
Og det er bare å innrømme det: For en bekreftelsessøkende tenåring var fristelsen vanskelig å motstå. Spydigheter ga digital anerkjennelse og status. I ettertid er det ikke akkurat noe å være kry over, men det føltes godt.
Den gangen var nettet i større grad en arena for subkulturer og særinteresser. Nå er alle koblet på. Facebook alene har over en milliard aktive brukere. Mens musikkdebatt sjelden hisset opp flere enn noen få hundre, kan en Facebook-post hisse opp millioner. En dreven provokatør kan få mer oppmerksomhet i sosiale medier enn en norsk A-kjendis får ved å stille opp på Skavlan. Jo flere som lar seg friste, desto mer ubrukelig blir den offentlige samtalen.
Om noe har de siste ukene gjort Laniers argumenter mer overbevisende. Nylig viste deg seg at Facebook har avdekket forsøk på å manipulere delstatsvalget i USA ved hjelp av falske profiler og gruppesider. Twitter er fullt av troll og falske brukere med pornografiske profiler. En britisk forskningsrapport viser at stadig flere aktører bruker sosiale medier til politisk propaganda og sensur.
Grisehuset er åpent for alle som vil se
Vi nordmenn lever i stabilt demokrati der faren for politisk manipulering er liten. Likevel er det skremmende hvor lett det er for sosiale medier å påvirke følelsene våre. I 2012 gjennomførte Facebook et eksperiment. De ville finne ut om det var mulig å påvirke brukernes følelsesliv. Svaret var ja. Nøkkelen var å manipulere nyhetsfeeden deres, slik at de så flere negative poster. Resultatet? En del av dem som så en manipulert, negativ feed ble selv mer negative.
Tanken på at det er mulig å endre stemningsleiet til over én milliard aktive brukere, føles som rendyrket science fiction. Men skal man tro studien Facebook gjennomførte, er det nærmere virkeligheten enn det er behagelig å tenke på. Vil vi virkelig være en del av et nettverk som potensielt kan skalte og valte med følelseslivet vårt?
Jeg leste Laniers bok i helgen. Da jeg var ferdig, skrudde jeg av alle pushvarsler. Nei, jeg har ikke slettet kontoene mine, men det har blitt et reelt alternativ på en annen måte enn før. Nå er det mest viljen det står på.
Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter