Jeg må begynne med å beklage på det sterkeste for de opplevelsene du og din familie har hatt i møte med oss i barnevernet som du redegjør for i debattinnlegg i Adressa 22. oktober i år (mor til et barn med rusproblem). Selv om vi er pålagt å spare må vi samtidig løse samfunnsoppdraget og sikre at barn og deres familier får den hjelpen de trenger. Jeg kjenner ikke din sak annet enn gjennom media, og skulle ønske at verken din familie eller andre skulle måtte gå til media for å få nødvendig hjelp.

Det gleder meg at dere ser fremgang hos barnet deres. Du skriver at du gjenkjenner «et barnevern med stor slitasje på ansatte, høyt sykefravær, utbytting av saksbehandlere som ikke har tid til å bli kjent med barnet og familien de skal hjelpe før de bestemmer hva slags hjelp som skal gis».

Turnover er en av de store utfordringene i kommunens barnevern og fører til at vi mister viktig kompetanse og erfaring. Barnevernet over hele landet har hatt en kraftige økningen i antall barn vi jobber med under koronaen. Dette har ført til et stort arbeidspress på ansatte og strenge restriksjoner i forhold til kontakt med kollegaer. Det har vært en økning i antall barn som forteller om vold, og noen av barna har sterke adferdsuttrykk som fører til en krevende omsorg og opplæringssituasjon for dem. I tillegg har vi møtt mange foreldre som var fortvilet fordi spesialisttjenesten innen rus og psykiatri stengte dørene, og opplevde å bli overlatt til seg selv og til et digitalt behandlingsopplegg. Barne- og familietjenesten var derimot åpen og møtte daglig familier som hadde store utfordringer.

I forkant av koronautbruddet vedtok bystyret i Trondheim å øke antall stillinger som saksbehandlere i barnevernstjenesten, og det er brukt en god del ressurser på rekruttering og opplæring av nye medarbeidere. Samtidig har kommunen brukt 13 prosent mindre per barn på hjelpetiltak. Dette har ført til at ansatte kommer i skvis hvor vi har manglet ressurser for å hjelpe familien godt nok. Det siste året har ansatte og tillitsvalgte sammen med ledelsen gjennomført en helhetlig gjennomgang av Barne- og familietjenesten. Et av målene for oss ansatte var flere og mer målrettede tiltak for å møte barns og deres families behov. Som ansatt tror jeg at det har ført til at vi nå står bedre rustet til å bistå barna og deres familie. Bekymringen nå er at kommunen ikke får overført nok penger til å ansette nok fagpersoner i de nye tiltakene.

Vi som jobber i barnevernet ønsker å bistå barn og deres familier med nødvendig hjelp til rett tid i samarbeid med familien. Oftest kommer vi frem til gode løsninger sammen med familien. Om det går for lang tid før vi kommer i gang med de riktige tiltakene, har vi erfart at situasjonen fort kan endre seg for barnet. Målet er at barn skal vokse opp med sine familier, men noen ganger har barn så omfattende utfordringer at de trenger spesialistkompetanse og da kan plassering i institusjon være løsningen. En akuttplassering av barn er svært uheldig og kan føre til traumer både for barnet og resten av familien. For å unngå dette trengs det kompetente og myndiggjorte ansatte i barnevernstjenesten som har tilgang på nødvendige ressurser for å hjelpe barn og familier som strever.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!