Miljøet rundt deg kan fremme helse. Eller skade helse. Støy er en betydelig miljøfaktor for uhelse. Selv når du tror du sover godt. Men kommunens miljø- og folkehelseavdeling sover ikke.
Det er natt. Klokka har akkurat passert 04. «Per» får ikke sove. Det er varmt på soverommet, men hver gang han åpner vinduet for å lufte, blir støyen fra motorveien rett ved påtrengende. Så da velger han varmen. Klokken 06 står han opp, kler på seg, spiser frokost og drar på skolen. Med hodepine. Det blir en lang dag med forelesninger og oppgaver som skal innleveres.
Vi som bor i Klæbuveien, plages med støy
I naboleiligheten bor «Pål». Han mener selv at han sover godt, hver natt. Likevel sliter han ofte med hodepine og føler seg uopplagt. Siste to årene har blodtrykket økt gradvis, og nå er fastlegen bekymret og vil sette han på medisiner. «Pål» tar en paracet mot hodepinen før han drar til fastlegen for enda en kontroll av blodtrykket.
Nest etter luftforurensning er støy av WHO (Verdens helseorganisasjon) erklært å være den miljøfaktoren som årsak til den største sykdomsbyrden. I Europa bidrar støy til 48 000 nye tilfeller av iskemisk hjertesykdom hver år, og til 12 000 dødsfall. WHO mener at disse tallene er underestimat, og at de reelt sett sannsynligvis er mye høyere.
Støyforsker slår alarm: – Det er farligere å bo ved hovedveien enn å kjøre på den
Støy - selv om den ikke oppfattes bevisst av den som utsettes for det - endrer søvnkvaliteten fra dyp stadium til mer overfladisk søvn. Både det å oppfatte støy som subjektivt plagsomt, og det å få endret søvnkvalitet på grunn av støy, kan gi stressreaksjoner i kroppen. Det gir igjen opphav til høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes og fedme. Hos barn kan støy gi kognitive utviklingsforstyrrelser, lesevansker, redusert hukommelse, og lavere prestasjoner. Trafikk er den største kilden til helsefarlig støy.
I Norge er ca. én million mennesker kronisk utsatt for helseskadelig støy. Hvor mange som har helseplager på grunn av endret søvnmønster, eller annet støy-betinget stress, er vanskelig å få tall på, men estimatene fra WHO angir at ca. 82 per 100 000 nordmenn taper liv eller helse årlig på grunn av støy.
Vi har i Norge lovverk som skal sikre oss mot skadelig støy i ulike settinger. Vi har forurensningsloven, plan- og bygningsloven og folkehelseloven. Disse er dessverre ikke utfyllende for hva som kan utgjøre en helseskade. Vi har også retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2021). Men dette er retningslinjer. Ikke lovbundne grenser. Og det får konsekvenser når boliger skal bygges.
Når utbyggere vil bygge store prosjekter - eller mindre - og putte mange boenheter inn på så lite areal som mulig - for å tjene mest mulig, da må de gjennom høringsrunder. Og kommunen må godkjenne planene og sikre at disse er i tråd med til enhver tid gjeldende regelverk.
Slik unngikk vi 60 000 flere biler i trafikken
Kommunens miljø- og folkehelseavdeling har jobben med å være befolkningens vaktbikkje, på helse. Vi saumfarer byggeplanene og kommer med innsigelser der vi ser at faktorer som kan påvirke helsen, ikke er tatt hensyn til i planene. Da er det som regel kommunens arealplan politisk vedtatt. Den gir oss hjemmel for å kreve at byggeplanene tar inn nødvendige hensyn til helse, som støy (og også andre faktorer). For å unngå at du og din familie ender opp med en leilighet eller en bolig som viser seg å være helseskadelig på grunn av støy fra miljøet rundt, må retningslinjene om støy inn som egne bestemmelser i kommunens arealplan. Da blir de bindende for dem som ønsker å bygge ut og tjene godt på leilighetssalg.
Nå skal Trondheim kommune vedta ny arealplan for de kommende årene. Det er viktig at helt konkrete støybestemmelser og konkrete krav om avbøtende tiltak der boligkvaliteten ikke er optimal, tas inn i planen. Det gjelder også bestemmelser om luftkvalitet, tilgang på sollys, grøntområder. Og dette må altså vedtas politisk.
De store utbyggerne driver lobbyvirksomhet for det motsatte. De vil tjene penger. Og bryr seg ikke så mye om at «Per» har dårlig livskvalitet, søvnmangel og sliter med studiene, og «Pål «dårlig helse, på grunn av støy.
Kommuneplanen setter rammene for hvor godt vi greier å ivareta folkehelsen. Så hvis du er opptatt av å ha et bosted som ikke øker risikoen for alvorlige helseplager, engasjer deg! Si fra til de som vedtar planen - politisk - at du bryr deg om helse og livskvalitet - god bokvalitet, og at du vil ha bestemmelsene inn i kommuneplanen. Da hjelper du oss vaktbikkjene å vokte folkehelsen.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe