Endelig begynner folk å klage på dårlig brøyting. Det er på tide, for brøytinga er uakseptabelt dårlig.

Den rådyre førjulsvinteren gir oss mye alvorligere problemer å stri med enn kraftig snøvær. Mange står i matkø. Mange sitter hjemme og fryser for å spare strøm. Da vil vi helst ikke klage på at det er tungt å vasse i djupsnø.

Likevel: Det kraftige snøværet i Trondheim kom om ettermiddagen 7. desember. Da godtok vi at det ville ta tid før brøytemannskapene rakk å ordne opp. Men lille julaften er det 16 dager siden de store snømengdene kom, og fortsatt vasser vi i djupsnø.

– Venter Trondheim kommune på at snøen skal smelte, sa en leser til adressa.no torsdag. Han bor i Ilsvika. Der er det så mye snø at bilene ikke kan parkere inntil fortauet. Dermed blir det så trangt i gata at bussene ikke kommer fram.

Eller som rullestolbruker Ole Dalen (ja, han som arrangerer julekonserter hvert år) sa til oss for noen dager siden: – Jeg forventer at en handikapplass er ryddet for snø. Det er et veldig lite krav.

Nettopp. Selvfølgelig skal det være mulig for rullestolbrukere å komme seg ut av bilen når de parkerer på en handikapplass. Det er ikke bare «et veldig lite krav», det er et minimumskrav i en stor by i et av verdens rikeste land. Alle som har vært rundt i byen de siste par ukene, har sett at det har vært omtrent umulig.

Omtrent umulig har det også vært å gå på fortauet hvis du triller barnevogn eller er dårlig til beins. Skal slike folk bli nødt til å sitte hjemme i tre uker etter et kraftig snøfall?

Mange hovedveier er godt brøytet, men i deler av sentrum og i en rekke nabolag er det omtrent uframkommelig. Hvis du klarer å tråkke gjennom fonnene, treffer du antakelig en issvull under løssnøen.

Vi syklister sliter med potetmel. Det er den typen snø som oppstår når veiene blir saltet. Det er kul umulig å sykle i et tykt lag potetmel. Pigger og tykke dekk hjelper ikke.

Av og til er det grunn til å klage, selv om det finnes større problemer. Vanligvis er jo vi nordmenn flinke til å klage. På elsparkesyklene som noen slenger fra seg på de merkeligste steder, for eksempel.

Men elsparkesyklene er det mulig å gå rundt, for de er bare ute så lenge det er barmark. Snøfonnene kommer du ikke rundt, uansett om det er kommunale brøytere eller private hus- og gårdeiere som har latt dem ligge i 16 dager. Du må du tråkke gjennom dem, og da må du ha friske bein.

Jo, vi har grunn til å klage. Det er så ille at jeg får lyst til å lage en vri på Olav H. Hauges ord: Det er so mangt å klage på her i verdi, eit manneliv strekk ikkje til.