Morten M. Wikstrøm Daglig leder og teknolog, Increo

Fadesen rundt Helseplattformen har vært et trist skue for de aller fleste. For de av oss som er i digitaliseringsbransjen, er det rett og slett opprørende.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Som leder for et av regionens design- og teknologiselskaper, føler jeg det er på tide å ta bladet fra munnen. Nok et digitaliseringsprosjekt ser ut til å ha krasjlandet. 4 000 millioner offentlige kroner er svidd av på et produkt som ikke virker å være levedyktig. Et produkt hvor det har haglet med varsler mot lansering, og som St. Olavs hospital nå anslår at man må kompensere med 25 millioner kroner i uken.

Det samfunnsnyttige målet er selvsagt lett å forstå: Det er på høy tid at det blir utviklet en løsning som kan bidra til bedre informasjonsflyt, bedre sikkerhet og mer innsikt for oss som brukere av helsetjenester. Sett fra utsiden virker det imidlertid ganske åpenbart at Helseplattformen ikke er den løsningen. Som byråleder, teknolog og ivrig observatør av denne farsen, ser jeg kollaps på tre fundamentale områder.

Morten Wikstrøm Foto: Privat

1) Innen prosjektledelse blir det stadig vanligere å operere med det som kalles smidig metodikk. Det går ut på at man jobber i team som utfyller hverandre, med mål om å hyppig levere små, fungerende deler av et prosjekt. Målet er å raskt skape verdi. Slik reduserer du også både risiko og tap. En av de virkelig store fordelene med dette er at du kan lære, tilegne deg innsikt og justere kursen underveis. Ofte er det jo slik at de opprinnelige antagelsene endrer seg. Har du ikke en prosess som er rigget for rask kursendring, risikerer du å sende hele skuta på grunn. I postkassa: skjegget ditt og en faktura på 4 milliarder kroner. Helseplattformen har jobbet diametralt motsatt av denne metodikken. I 2019 besluttet de å gå for den amerikanske løsningsleverandøren Epic etter en prosess hvor en kravspesifikasjon ble utformet med hjelp fra 400 (!) fageksperter i tillegg til over 220 eksperter fra mer enn 20 kommuner. Alle som har sittet i en tallrik komité, vet at det er hit innovasjon kommer for å dø.

2) En designer er på mange måter brukernes advokat. De skal sikre at løsningen er enkel å bruke, intuitiv og forståelig, og slik sett også brukervennlig. Ambisjonen er at brukerne skal elske tjenesten, ganske enkelt fordi den gjør hverdagen enklere og bedre for både bruker og sluttbruker (i denne konteksten helsearbeiderne og fagsystemene – og vi som sluttbrukere av appen Helsa mi). Her har de ansvarlige åpenbart mislyktes. Jeg tror det må være første gang jeg har sett et fakkeltog mot innføring av en tjeneste som skal gjøre hverdagen bedre for folk. Du vet du har laget en miserabel brukeropplevelse når det er nødvendig å fly 300 superbrukere fra Epic over Atlanterhavet for å hjelpe nordmenn å forstå hvordan de skal bruke det nye systemet.

3) Til slutt har vi teknologien, som altså er Epics «Foundation System». En amerikansk hyllevare som skal tilpasses en norsk virkelighet, norske behov og en offentlig helsetjeneste. For det første: Hyllevare kan være kjempebra dersom du skal løse noe som er løst tidligere, og verktøyet passer oppgaven som skal løses. Driver du en restaurant eller en butikk, er sannsynligheten stor for at det allerede finnes gode IT-systemer der ute som svarer til behovene dine. Skal du derimot drive nybrottsarbeid og innovasjon, ligger det i hyllevarens natur at den ikke er den beste løsningen. Den skal per definisjon helst ikke tilpasses. Endrer du for mye på en slik løsning, risikerer du konflikt ved fremtidige oppdateringer. I tillegg vil det være tidkrevende og kostbart med, vedlikehold og utvikling av ny funksjonalitet. Skal du rigge deg for en «månelanding», starter du ikke med en utdatert Chevy fra USA. Du starter med lokale eksperter. Med blanke ark og kompetente hoder. Ikke et produkt som svarer til punktene på en kravspesifikasjon som går ut på dato i morgen, og som i tillegg er tilpasset et annet marked. Man burde brukt regionen og støttet opp om norske selskaper og norsk teknologi – dette er jo et offentlig prosjekt. Jeg hadde en forståelse av at ambisjonen til eierne av Helseplattformen var å skape Teknologihovedstaden Trondheim. Lite visste jeg at ambisjonene lå en helt annen plass – i Verona, Wisconsin, USA. Her har de ansvarlige, slik jeg ser det, bommet kraftig på både prosess, design og teknologi. Brukerne har mistet all tro på prosjektet. Jeg tror det kan være en krevende (om ikke umulig) oppgave å bygge opp den tilliten igjen, og jeg tror fremtiden for Helseplattformen ser mørk ut. Dessverre.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!