Jeg merket allerede på første konsert med Symfoniorkesteret etter gjenåpningen etter pandemien at noe hadde skjedd med lyden. Jeg slo meg til ro med at det nok skyldtes bygningsmessige endringer og akustiske reguleringer av scenerommet og salen. Forklaringen fikk jeg da jeg fikk vite at lyden nå er digitalisert. Hele orkesteret formidles over de store høytalerarrangementene på begge sider. Systemet er inngående beskrevet på Olavshallens nettsider.
Det er på tide at Trondheim byggjer seg eit skikkeleg kulturhus
Jeg innser at en digital forsterkning og regulering av lyden kan være et naturlig valg i en sal til alle formål, fra tale, solosang og akustisk gitar til Heavy Metal rock og fullt symfoniorkester. Lyden bærer godt ut i salen under de verbale innslagene. Personlige trådløse mikrofoner hos skuespillere og sangere under sceniske forestillinger har vel også blitt standard i store konsertsaler, og nyere musikkformer baserer seg i stor grad på instrumenter og fremføringspraksis som krever digital lyd med forsterkning. Systemet gir vel også muligheter til teknisk bearbeiding av lydbildet.
For meg som stort sett bare går på TSO’s konserter i Olavshallen, oppleves det likevel ikke som noe fremskritt. Som et par eksempler fra fjorårssesongen vil jeg nevne Mozarts Requiem, en strålende prestasjon av orkester, kor, solister og dirigent, men som i mine ører ble preget av altfor rå bruk av diskantknappen. Med nesten skingrende metallisk lyd i det høye registeret, inkludert sopranene i koret. En bekjent jeg snakket med etter konserten, syntes at mannsstemmene hørtes ut som kauking.
- Det høres rart ut å skifte ut et så fint bygg
I Rachmaninoffs 2. klaverkonsert ble solisten fullstendig overdøvet av orkesteret, særlig i 1. sats. Også i høstens konsert med Mischa Maisky opplevde jeg fra min plass dårlig balanse mellom solist og orkester. Mitt generelle inntrykk er at volumspakene kunne benyttes med langt større forsiktighet. Har lydprodusenten(e) sin bakgrunn i produksjoner på store utendørsscener? (Høyt lydnivå er vel en trend i tiden, for eksempel lydnivået i kinosalene.)
Har ønsket om å fremheve enkeltprestasjoner i orkesterstemmene gått på bekostning av helheten? Under dirigenten Han-Na Chang’s forhåndspresentasjon av Debussy under en tidligere konsert, oppfordret hun jo nettopp til å la seg begeistre av klangfargene og helheten i lydbildet. En dirigent av hennes format er vel nettopp den som skal ivareta utformingen, inkludert balansen mellom instrumentgrupper og solistiske innslag? Dersom en lydprodusent med sine spaker overtar noe av denne funksjonen, bør vel vedkommende presenteres og fremheves i programheftet, slik som vi ser på skjermen ved strømming eller TV-overføring.
Dette er hele historien om Olavshallen
Kan lydanlegget deaktiveres, eller i alle fall dempes under TSO’s konserter? Et fullt symfoniorkester vil vel nå ut i salen uansett, som tidligere? Olavshallen har jo tidligere vært kjent for å ha god akustikk. Er salens naturlige akustikk etter ombyggingen blitt slik at man er bundet til masten, og har gjort seg avhengig av anlegget? I så fall vil jeg håpe at jeg bare har opplevd innkjøringsproblemer, og at det er et spørsmål om kompetanse hos lydprodusenten.
Det mangler ikke på glimrende digitale gjengivelser av store orkesterverk på CD-formatet. Men det er jo ikke det jeg vil betale for når jeg er til stede i en konsertsal. Jeg har en idé om at summen av orkesterinstrumentene fordeler seg mer naturlig ut i salen enn to store utadrettede høyttalersøyler, hvor jeg vil tro at lydopplevelsen vil være ganske avhengig av hvor man sitter i salen.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe