Kjøttdebatten raser igjen. Den lukter svidd.

Debatten tok fyr da det ble klart at Oslo kommune vil «servere kjøttfri mat i fritidsklubber, AKS og barnehager». Forslaget er en del av en handlingsplan som skal sørge for mindre matsvinn og sunnere og mer bærekraftig mat, skriver VG. I sosiale medier ble det nærmest fremstilt som om Oslo-politikerne vil forby og bøtelegge kjøttspising i kommunal regi. Debatten viser både hvor nærtagende enkelte kjøttspisere er, og svakhetene med begrepet «kjøttfri».

Middagsretter som sild og potet, grønnsakssuppe og fiskekaker har blitt spist av nordmenn i generasjoner. Først nå har vi begynt å kalle dette «kjøttfrie» måltider. Tanken bak begrepet er god: Det er bedre for både helsa vår og klimaet om vi kutter inntaket av rødt kjøtt. Men som alltid når klimadebatten berører folks private forbruk, blir frontene fort steile. Begrepet som var ment å gi inspirasjon til flere måltider basert på grønnsaker og fisk, ble av mange oppfattet som et angrep på egne tradisjoner og livsstil. Det virker som om enkelte tolker begrepet «kjøttfri» som «kjøttforbud».

Mange kjøttentusiaster spruter tennvæske på debatten og gjør alt for å framstille motparten som virkelighetsfjern og fanatisk. Samtidig må de som ønsker et mer plantebasert kosthold, ta lærdom. Ingen liker det når stat eller kommune framstår som en grønn tante Sofie. Alt som lukter overformynderi, gjør at piggene kommer ut. På mange måter er det en sunn ryggmargsrefleks. Staten skal jammen ikke komme her og komme her. Vi skjønner ikke hvorfor offentlige myndigheter ikke fokuserer mer på hva de vil ha mer av, framfor hva de vil kutte.

Det ville neppe ført til opprør om barnagehagen informerte om at framover skal ungene få servert gode grønnsaksmåltider og fiskeretter til lunsj. Så vidt vi har registrert har ingen protestert mot Trondheim kommunes arbeidsgruppe for å fremme sunn og klimavennlig mat i barnehagene. Men om hovedbudskapet er at nå er det slutt på kjøtt, blir inntrykket fort noe helt annet. For de aller fleste nordmenn er kjøtt tross alt en naturlig del av kostholdet. Det vil det fortsatt være, selv om kommuner tar mer klimavennlige og sunne valg når de bestemmer hva som skal serveres i kommunal regi.