Vi roter rundt med småting her nede på jorda. Stresser fram og tilbake på jobb, lager middag, overholder treningstimer, ser tv. Vi klager på bensinpriser og hisser oss opp over flystreiker. Imens raser skogbrannene i Portugal, Frankrike og Spania. Verden blir stadig varmere. Australia og California sliter jevnlig med katastrofebranner. Hetebølgene i Europa kommer hyppigere og varer lengre. Nordlige London har sin første hetebølge i år.
Å redde klimaet
Avlinger forringes. Grunnvannet trues. Sør Afrika har meldt om vannmangel flere ganger. Tyskland melder om tørke og mangel på vann i år. Store deler av det sørvestlige USA er rammet av tørke. I California er jakten på vann en besettelse.
Samtidig står vi i den verste masseutryddelse verden har sett siden en meteoritt traff oss for 65 millioner siden. Dyr og planter forsvinner i et tempo som er mellom 1000 og 10 000 ganger høyere enn normalt. Og årsaken er ikke en meteoritt, men mennesket.
Jeg er redd, og vil at du skal være det også
Vi eldre kan leve det som gjenstår av livene våre ganske sorgfritt. Barna våre vil merke endringene i større grad, men må tilpasse seg ras, flom, branner, flyktninger. Og barnebarna - hva vil de møte? Konflikter og krig om ressurser. Natur og omgivelser som mangler dyr, planteliv og mat. Kanskje vil de befinne seg i marerittet som forfatter Maja Lunde beskriver i boka «Blå». Her kjemper klimaflyktninger seg nordover mot «vannlandene». De er fattige, utsultne. De samles i leire, de dør i leire. Og i de såkalte vannlandene står det ikke særlig bedre til.
Politikerne som skulle ta ansvar, har ikke klart å møte problemene, men har latt hensynet til økonomisk vekst og markedsbehov veie tyngre. Og vi? Vi unngår de fundamentale endringene som kreves om vi skulle greid å stanse utviklingen. Vi har på oss skylappene og klager på været.
OLAVSFEST: Adressa-samtalen 3. august: Åslaug Haga og Dag O. Hessen om natur vs. utbygging. Se hele programmet her
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe