Luftforsvarets Musikkorps er et umistelig element i Trondheim og landets kulturliv. Korpset er en levende formidler av en rik musikktradisjon og er Forsvarets ansikt mot allmennheten.
Luftforsvarets musikkorps i Trondheim og Kongelige norske marines musikkorps i Horten står i fare for å bli nedlagt. Regjeringen foreslår i sin Langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 151 S) å redusere Forsvarets musikk til tre korps, samt å kutte all aktivitet mot det sivile samfunnet. Dette på tross av at vi i 2009 fikk Stortingsmelding 33 som sa at forsvarskorpsene skulle videreføres, styrkes og utvide arbeidet, med økt aktivitet mot det sivile samfunnet i tillegg til aktiviteten innad i Forsvaret. Stortingsmeldingen skulle verne korpsene hvert fall frem til 2020.
Vi bør ha råd til å holde oss med profesjonelle korps
Forsvarets musikk har ved flere anledninger vært foreslått nedlagt. En av de første kildene vi har til dette er fra 1887, hvor regjeringen fulgte mindretallets anbefaling og foreslo å legge ned korpsene. Komponist og dirigent Ole Olsen kjempet hele livet for forsvarets musikk, og i 1887 gikk han direkte til kong Oscar II. Etter en redegjørelse fra Olsen bestemte kongen seg for å verne forsvarskorpsene. Korpsene fikk fred en stund.
I Stortingets budsjettforslag i 1892 het det at «en god Militærmusik i Garnisonsstederne er av uunnværlig Betydning ikke alene for Militæret, men for Landets Musikliv i det hele taget. (...) Vore hidtilværende Brigademusikkorpser har derfor havt en Betydning, som rækker langt udover de rent militære Hensyn» (St.prp. nr 1, 1892). Det fokuseres i periodens budsjetter på behovet for signalister i stridende avdelinger. Samtidig trekkes behovet for egne musikkorps tydelig frem: «Derimot forekommer det Departementet, at man i Planen paa Grund av dette Hensyn [behovet for signalister] igjen har oversett den store Betydning, som et vel utdannet Musikkorps har i militær og alminnelig musikalsk Henseende».
Les også: Campus-strid mellom Kalvskinnet og Elgeseter
Les også: Høyskoleparken kan bli Elgeseter sitt Nidarø
Denne store betydningen er like aktuell i dag som den har vært gjennom store deler av korpsets historie. Formelt går Luftforsvarets musikkorps i Trondheim tilbake til 1818. I hærordningen av 1817 ble det vedtatt at hver brigade skulle ha sitt korps. Men også i tiden før korpsene ble opprettet hadde militærmusikken stor betydning, både forsvarsmessig og som del av det sivile liv. Militærkorpsenes opprinnelige funksjon var som signalbærere over store avstander under militære operasjoner og ved utmarsj. Samtidig var korpsene et sentralt element i bybildet. Befolkningen måtte blant annet høre forskjell på de forskjellige trommesignalene, slik at de kunne vite om byporten skulle åpnes eller lukkes, når serveringen på kneipene stengte, og slik at de ble varslet raskest mulig om det brøt ut brann.
Militærmusikerne var også viktige for det sivile musikk- og kulturlivet. Allerede i 1786 leide man inn assistanse blant de militære for å kunne avvikle konserter i det nystartede Det Throndhiemske Musicalske Selskab, som ellers besto av dedikerte musikalske amatører og noen av byens få profesjonelle musikere. Og da den berømte danske skuespilleren Hans Christian Knudsen besøkte Trondheim i 1813 og holdt en stor minnehøytidelighet til inntekt for de krigsrammede på trappen til Stiftsgården, var det med hjelp av «Det hele Militære med General Bang i Spidsen og klingende Spil.»
Etter hvert tok den teknologiske og militære utviklingen igjen militærmusikernes opprinnelige funksjon som signalister. Da landet ble selvstendig i 1905, var dette behovet borte.
Var dermed også behovet for militærkorpsene borte?
Vi mener tvert imot at musikkorpsene stadig er et viktig og vitalt bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. I Forsvarets innbyggerundersøkelse for 2015 svarer 57 prosent at de har et godt eller meget godt inntrykk av korpsene, kun overgått av Spesialstyrkene og Garden. De siste fem årene har Luftforsvarets musikkorps hatt i snitt 150 oppdrag i året, tre oppdrag i uka, hele året! I den samme perioden har de spilt for til sammen 1 048 596 publikummere. Med tilsvarende aktivitet i de fire andre forsvarskorpsene, sitter man igjen med enormt mange gode konsertopplevelser for tre promille av forsvarsbudsjettet. Bare i høst spiller de to korpsene som er foreslått nedlagt skolekonserter for til sammen 17000 barn og unge. Dette er i tillegg til vanlig offentlig konsertvirksomhet og militære oppdrag. For mange av barna er dette det første møtet både med klassisk musikk og med Forsvaret. I Norge har vi en sterk korpstradisjon. Norges Musikkorpsforbund kan skilte med 60000 medlemmer fordelt på skole- og amatørkorps, og medlemstallet er økende. Dersom Luftforsvarets musikkorps blir nedlagt vil dette være et meget hardt slag for korpsbevegelsen i Trøndelag. Vissheten om at det er mulig å aspirere til et profesjonelt nivå er en viktig motivasjonskilde for mange barn og unge, og har vært et bidrag til å drive den norske korpsbevegelsen dit hvor den er i dag. Hvert år arrangeres norgesmesterskap for janitsjarkorps med flere tusen deltakere her i Trondheim. Norske korps gjør det stort i internasjonale konkurranser. Denne suksessen er dypt rotfestet i den rike tradisjonen vi har gjennom 200 år med forsvarskorps.
I 2006 ble korpset i Trondheim, den folkekjære «Divisjonsmusikken», overført til Luftforsvaret. Siden da har det vært Luftforsvarets eneste korps, med ansvar for å spille ved alle Luftforsvarets baser i Norge. De siste fem årene har korpset holdt konserter fra Kristiansand i sør og Andenes i nord. I 2010 reiste de til Afghanistan og spilte for de norske styrkene som var utstasjonert der i jula. Som utenforstående kan man bare spekulere i hvilken betydning et slikt besøk fra Norge har hatt for soldatene og kampviljen.
For alt vi har. Og alt vi er. Det heter det i Forsvarets egne kampanjer rettet mot allmennheten. Én av de tingene vi har, er Luftforsvarets musikkorps. Det er vel verdt å forsvare.