Trønderske arbeidsplasser sliter med å få tak i nok folk.  

Hva betyr det for trøndersk næringsliv og arbeidsliv at så mange sliter med å ansette folkene de trenger? Hva kan vi gjøre? Kan det også gi noen muligheter?

Til tross for krevende økonomiske tider, med høyere rente, en svekket krone og krig i Europa, har arbeidsmarkedet utviklet seg bedre enn ventet. I Trøndelag er ledigheten fortsatt lav og antall utlyste stillinger holder seg høyt. Det er fortsatt en betydelig mangel på arbeidskraft, viser NAVs årlige bedriftsundersøkelse. Over tusen trønderske virksomheter har svart.

Hver fjerde virksomhet svarer at de sliter med å få tak i den kompetansen de trenger og har alvorlige rekrutteringsproblemer. Stillingene står ubesatte, de har behov de ikke klarer å dekke eller de har tatt inn annen kompetanse enn den de egentlig ønsket. 15 prosent av bedriftene har ubesatte stillinger. Det er litt lavere enn i fjor, men trenden viser en jevn økning de siste årene. Fra sju prosent i 2016 til 15 prosent eller over fra 2019.

I år som i fjor er det virksomheter innen helse- og sosialtjeneste sliter mest. Hele 45 prosent av virksomhetene får ikke tak i nok folk. Det er også her man i størst grad ender med å rekruttere en annen, eller lavere, kompetanse enn man ønsket.

Til sammen mangler helse- og sosialtjenester i Trøndelag 1 516 arbeidstakere, 525 av disse er sykepleiere. Det er 60 flere enn i fjor. Siden 2018 har sykepleier vært enkeltyrket med størst mangel i Trøndelag. Helsefagarbeidere er nummer to på lista med en mangel på 300 arbeidstakere, like mange som i fjor. På tredjeplass på lista er legespesialister. Det mangler nesten dobbelt så mange som i fjor.

Bygg og anlegg og industri preges også av mangel på fagarbeidere. Sveiser, anleggsmaskin- og industrimekanikere, platearbeider og elektrikere, er yrker med rekrutteringsproblem.

Den estimerte mangelen på arbeidskraft har endret seg mye de siste åtte årene. I 2014 manglet næringslivet i Trøndelag 1 600 personer. Siden den gang har rekrutteringsproblemene økt betydelig, og med unntak av de to årene etter koronapandemien, ligget i overkant av 4000 personer.

Årets undersøkelse viser at kompetansegapet øker i flere bransjer. Hva betyr dette for virksomhetene i Trøndelag?

På sikt kan konsekvensene være redusert tilbud og aktivitet og at vi ikke vil få tilgang til tjenester som etterspørres. For eksempel at det blir færre hender i helse til å pleie de eldre. At bygg- og anleggsprosjekter ikke kan gjennomføres og færre ressurser i undervisningen for våre unge. Restauranter og spisesteder kan risikere å måtte redusere åpningstider og så videre.

Dermed blir de viktige spørsmålene: Kan vi i Trøndelag gjøre noe for å bedre dette? Og går det an å tenke at dette også gir noen muligheter?

Disse utfordringene bør engasjere oss alle til nytenkning. Radikale problem trenger radikale løsninger.

Bedriftsundersøkelsen viser at flere virksomheter enn tidligere valgte å ansette personer med en annen eller lavere kompetanse enn den de opprinnelig søkte etter. Å kvalifisere og utdanne folk på arbeidsplassen er et godt grep for å dekke behov. Mange trønderske virksomheter er flinke til å ta inn lærlinger, men flere må tenke langsiktig rundt bedriftens kompetansebehov.

NAV er opptatt av utenforskapet. For mange er i dag utenfor jobb eller utdanning. I Trøndelag utgjør over 54 000 personer. Mange av dem både ønsker å komme ut i jobb og har kompetanse arbeidslivet trenger. Med dagens mangel på arbeidskraft er det gode muligheter for inkludering av personer som står utenfor arbeidslivet. Det kan være mange grunner til at de ikke får denne muligheten. For noen kan det handle om språk, andre kan ha behov for noe tilrettelegging på grunn av helseutfordringer. Noen har hull i CV-en. Vi må bli flinkere til å tenke nytt og gi flere muligheten til å prøve seg ut i jobb.

I dag havner for mange utenfor arbeidslivet i ung alder på grunn av helse, sosiale, eller økonomiske problemer. Med prosjektet «Et enklere NAV» i Trondheim ønsker vi å få til et forsøksprosjekt hvor målet er å hjelpe flere unge ut i jobb eller utdanning gjennom å gjøre NAV enklere og mindre byråkratisk. De siste årene har vi også jobbet tett med næringslivet og Trøndelag fylkeskommune gjennom Trøndelagsmodellen. I den skreddersyr vi utdanningsløp ut fra individuelle behov. Målet er at de som deltar skal komme i jobb. Vi jobber også aktivt og målrettet med mange hundre arbeidssøkere gjennom andre arbeidsmarkedstiltak.

Disse tiltakene kan være med å dekke behovet i arbeidslivet samtidig vil folk som kommer i jobb får et bedre liv. Men vi vet at dette ikke er nok til å dekke framtidens behov. Her trengs flere grep. Her trengs det at flere samarbeider på tvers. At flere er framoverlente og modige – samtidig. Hvordan skal vi få til det? Kjør debatt!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!