Ser det kan være nødvendig med nyansering av ordbruk og repetisjon av regelverk i en ordutveksling om sau som tar seg inn til områder de ikke skal oppholde seg. Det er blitt brukt et ord om at det er beboernes ansvar å holde dyr unna trafikkområder, men med grunnlag i lovverket skulle dette vært endret til grunneiere. Men beboere og andre har også et ansvar her som jeg kommer tilbake til.
Fikk mange meldinger om sau i veibanen. Politiet har en klar oppfordring
Gjerdeloven er tydelig på det privatrettslige ansvaret som tilligger grunneiere i denne type oppgaver. Eier av landbrukseiendom (innehar innmark og/eller utmark) benevnes her som grunneier. Ikke bare har grunneier ansvar for at dyr på utmarksbeite holder seg i utmarksområdene, men de må ofte også samarbeide for å få til effektive løsninger i områdene sine/på sine eiendommer.
Som oftest er løsningen ett eller flere gjerder mellom inn- og utmark. Det som oppstår når grunneier ikke har sikret sitt utmarksgjerde eller gjerde står åpent, er at dyr kan komme på avveie og trekke til blant annet veibaner. Veier er varmere, kanskje er det saltrester igjen etter vinteren også.
Dette gjør at veibaner ofte er tiltrekkende for husdyr. Videre åpner dette for å gå videre etter veien og inn til blant annet boliger med plen og blomster. Dette bidrar til interessekonflikter som ingen ønsker.
Hundeeier – du har ansvar for dyrelidelse!
Beiteloven, som også er privatrettslig anliggende, er sentral sammen med Gjerdeloven i denne diskusjonen og fritar hverken dyreeier eller grunneier sine ansvar. Tilsyn av dyr på beite og oppsett av utmarksgjerder. Igjen er samarbeid og lokal tilgjengelighet sentralt for å få til løsninger til det beste for fóropptaket i utmarka og sikre at trafikkfarlige situasjoner eller konflikter med andre interesser ikke oppstår gjennom beitesesongen.
Tiltak som derimot gjennomføres/oppstår inne i eksisterende beiteområder gjør også at tiltakshaver får ansvar for at konflikter/interessemotsetninger ikke oppstår etter tiltaksgjennomføring.
Det som gjelder ansvaret til alle oss andre for øvrig (beboere, brukere av utmarka) er at utmarksgjerdene (også innmarksgjerder) blir respektert ved å lukke grinder, ikke ødelegge gjerdene, ikke skremme husdyrene ved blant annet å holde hunden i bånd, rolig opptreden og varsle dersom dyr er i nød.
Kulturlandskapet er den glemte klimafaktoren
Det er ikke noe nytt at husdyr slippes i utmark for å nyttegjøre seg næringsrik føde som grasarter, urter, vier, småtrær osv. Husdyrproduksjonen i dag er sentral for å holde kulturlandskapet vi har skapt vedlike, bremse gjengroingsraten og opprettholde det biologiske mangfoldet.
Samtidig med dette oppnås god tilvekst og trivsel for produksjonsdyr og mordyr. Dette er igjen sentralt for det økonomiske resultatet og den dyreetiske delen i næringen. Et lam kan fóres opp på nesten kun morsmelk og utmarksbeite. I motsetning er oppfóring på morsmelk, soyabasert kraftfór og innmark (som skal nyttes til vinterfór).
Vi kan med andre ord alle bidra til at utmarka blir effektivt nytta av produksjonsdyra som igjen sikrer lokal matforsyning, samtidig som det bidrar positivt i å holde et aktivt og åpent landskap.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe