I dag er det ikke hvilken som helst dag, det er nemlig nasjonaldagen til Ukraina. Dagen i dag er prega av sorg, glede, tårer og mange stolte smil. Stolte smil fra folk som er stolt over lande sitt, Ukraina. Vi er dessverre prega av mange utfordringer og konflikter i verden. Mest av alt Russlands invasjon av Ukraina. Det preger oss alle.
Konflikten mellom Russland og Ukraina startet allerede 2013, dessverre brøt krigen ut den 24. februar i år. Krigen har endret og ødelagte uskyldige menneskeliv i Ukraina.
Mandag 29. august inviterer Adresseavisen til panelsamtale om sikkerhetssituasjonen: Russland. Kina. Atomfrykt. Hva må Norge gjøre? Facebook
For meg som ikke har tilknytning til Ukraina gjør det likevel vondt å se alt som skjer i det vakre landet. Og det svir. Det svir å vite at bygninger, menneskeliv og alt som er bygd opp nå går tapt. For tenk om det var oss i Norge, hvordan skulle vi ha taklet det? Ukrainerne har stått, og står, i den tøffe stormen men gir seg ikke. De tar kampen for å beholde landet sitt uansett hvor forferdelig angrepene fra Russland er. Dere ukrainere er virkelig noen forbilder som kjemper på. Jeg og hele Norge er imponert over hvordan dere kjemper.
Ukraina trenger ikke hjelpen din
Krigen påvirker ikke bare Ukraina, men mange andre land. For mange er avhengige av særlig korn fra Ukraina. Vi i Norge og Europa vil også merke dette. Russland har satt store deler av Europas matforsyning i fare. Det kan vi ikke akseptere.
Angrepet på befolkningen er helt forkastelig. Flere tusen uskyldige menneskeliv har gått tapt og vi ser dessverre at tallene bare øker og øker for hver dag. Helt uskyldige mennesker blir hjemløse, og mister det de har bygd opp gjennom generasjoner. Hjemmene deres er lagt i ruiner, områdene er tydelig preget av krig. Likevel velger mange fremdeles å bo der. De jobber hardt og kjemper på for å få landet sitt tilbake. Skolen har blitt ødelagt, ungene kan ikke gå ut og møte venner som de er vant til.
Uavhengigheten vår er verdt å kjempe for
Sånn skal verken unge eller voksne feire nasjonaldagen sin. De skulle ha fått feiret den med glede og jubel sammen med familie og venner. Ikke som mennesker på flukt og en nasjon i krig.
Men sammen her i dag skal vi feire nasjonaldagen til alle Ukrainere og stå sammen i solidaritet. Vi må sette en stopper på den forferdelige krigen, vi har ikke råd til å miste flere.
Sammen skal vi alle stå sterke og støtte hverandre i den vanskelige tiden som står foran oss. Ingen skal klare å bryte oss ned og vi skal møte all motstanden sammen med dere og støtte og hjelpe hverandre.
Igjen, gratulerer med dagen.
Innlegget er skrevet med utgangspunkt i talen Ronja-Marie Eggen Meyer holdt under støttemarkeringen på Torvet 24. august.