Vi pakket sammen for å dra hjem da læreren sa at han hadde en beskjed å komme med. «Det har seg sånn at skolene kommer til å være stengt de neste to ukene». Det var høy jubel i klassen. Alle, inkludert meg, var kjempeglade for at skolene stengte ned. I starten synes jeg hjemmeskole var helt topp! Vi hadde veldig lite skolearbeid den første uka, og jeg ble ferdig på bare noen timer. Neste uke begynte vi med videosamtaler klokka 09 hver morgen. Det ble også mye mer arbeid, og vi hadde masse lekser hver dag.
Selv om jeg var veldig glad da skolene stengte, ble jeg fort veldig lei. De to ukene ble til tre, og så til fire. Det varte i flere måneder!
Vil du lese flere slike debattinnlegg? Sjekk ut mer her!
Jeg fikk ikke være med venner eller gjøre noe morsomt. Jeg og familien hadde masse planer, men de ble bare avlyst én etter én. Etter å ha mistet både påska og store deler av skisesongen, begynte jeg å få nok. Jeg var også veldig redd for å miste hele sommerferien, men heldigvis begynte smitten å roe seg før den tid. I hvert fall nok til at vi fikk reist til Oslo.
Mot slutten av ferien gikk smitten veldig opp og ned, og jeg ble veldig bekymret for at hele nedstengingen skulle skje på nytt. Nå lurer jeg mest på når det vil gi seg helt, og hvor lang tid det tar før alt går tilbake til normalt.
Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!