Vi har nok kunnskap om barselomsorgens betydning for mors mentale helse og familiens totale situasjon. Det er ikke her det skal spares på helsebudsjettet.

Et gammel sitat fra 1500-tallet sier noe om at man skulle se til at moren ikke skulle «Forspilde sin mælk eller fordærve sig så at hun aldri føder Barn derefter». Det rådet en mengde anbefalinger om at moren skulle skjermes og ikke anstrenge seg.

I vår tid er barselskikkene som var alminnelige i bondesamfunnet så godt som helt borte. Vår tids «rituelle» markering av barseltidens slutt er seksukerskontrollen hos lege eller jordmor. Den tid det tar før livmoren er tilbake i normal størrelse.

I 1950-årene var liggetiden i barselavdelingen lang, 14 dager var ikke uvanlig. I tillegg fikk mange kvinner husmorvikar. I 1960-årene skulle ikke liggetiden være under åtte døgn. Kvinnen måtte hvile i sengen for å kunne bli sterk. Barnet fikk hun se hver fjerde time når det var tid for amming. Systemet bidro den gang til en nedgang i ammeforekomsten. På 70-tallet ble den engelske psykiateren John Bowlbys teori om tilknytning mer kjent. Den bidro til at mor og barn fikk være sammen hele døgnet. Mors behov for hvile på sykehuset ble fortsatt ivaretatt.

I dag er det lite rom for «avlastning» for mor i barsel. Det er 48 timers «liggetid» for en frisk mor med et friskt barn. Mor reiser ut den dagen melkeproduksjonen starter, amming er for mange ikke etablert.

Mange jordmødre bekymrer seg for om vi i dag er i ferd med å miste eldgammel kunnskap om den livsfasen kvinnen er i når hun er gravid og barselkvinne. Har samfunnet i en tid der graviditet ikke er noen sykdom, underkommunisert kunnskap om at kvinner gjennomgår en psykisk forandring, om økt sårbarhet og behov for økt støtte og omsorg? I overgangen til foreldreskapet utvikler kvinnen en ny identitet, en større følelsesmessig åpenhet, nettopp for å kunne ta hånd om og knytte seg til barnet .

Perinatal mental helse er psykisk helse knyttet til overgangen til moderskapet, og omfatter perioden før, under og etter fødsel.

Essensielt i forståelsen av gravide er kunnskap om at de fleste opplever seg i en «annerledes tilstand». Samtidig har kvinnen rett til å ta informerte valg, bli lyttet til og gis tid til å føde. Ikke minst tid til å finne seg selv og å opprette balansen etter fødselen. Tid, ro og omsorg er særs viktig, og ikke forenlig med stress og tidsknapphet. I dagens diagnosesystem på sykehus gir friske føde/barselkvinner lite inntjening. Det innebærer korte innleggelser og mange polikliniske besøk. Lite ro for den nye familien. Man kan også spørre seg om det virkelig er nødvendig å sette i gang omtrent 25 prosent av alle fødsler, en økning på over 12 prosent de siste 20 år.

Det er en helsepolitisk målsetting å legge til rette for å øke ammeforekomsten i Norge. Nå rapporteres det om en nedgang i ammeforekomsten etter 3 måneders alder. Forskning viser at amming gir en klar helsegevinst på sikt, både for mor og barn. Hva skal til i for å gi kvinner lyst og tid til å amme over lengre tid, samt lyst til å føde flere barn? Vi frykter at systemer vi skaper oss i hastighetens tid, er med å ødelegge for kvinnekroppens arbeid med å føde barn, etablere amming og trives i barseltid.

Det har de siste årene skjedd en gradvis svekkelse av tilbudet til barselkvinner. De offentlige omsorgsordningene er blitt stadig færre, i form av kortere liggetid i barselavdelingen uten at tilbudet om oppfølging hjemme er optimalt

Husmorvikaren er borte. I tillegg er det sosiale nettverket svekket. Disse forandringene har ført til økende krav til far/ partners omsorgsevne. Tiden etter fødsel er en risikoperiode for kvinnens psykiske helse .

1001 dager fra unnfangelse til barnet er to år er den mest formende tid for et barns utvikling. Psykisk strev hos mor i denne perioden kan få omfattende konsekvenser for hele familien.

Barn som har en alvorlig deprimert mor, kan bli forsinket i sin utvikling. En studie fra Storbritannia viste at offentlig barselomsorg etter kvinnens behov ga lavere forekomst av depresjon etter fødsel. I England har det vært standard med sju hjemmebesøk av jordmor og ett av lege i løpet av den første måneden etter fødselen. I Norge er vanlig praksis ett hjemmebesøk av jordmor og ett av helsesøster etter hjemkomst.

Noen studier har vist at lengden på sykehusoppholdet kan virke inn på kvinnens psykiske velvære. Andre faktorer med betydning for mental helse hos barselkvinner er forholdet til partneren, lite søvn og hvile, negative livshendelser, komplikasjoner med fødsel eller ammeproblemer samt dårlig sosial støtte. Dette er faktorer som kan utløse depresjon.

Vi har nok kunnskap om barselomsorgens betydning for mors mentale helse og familiens totale situasjon. Det er ikke her det skal spares på helsebudsjettet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!