Regjeringen vil fjerne gratisprinsippet for internasjonale studenter i Norge.
Det betyr at mange studenter fra de fattigste landene ikke har mulighet til å studere ved eksempelvis NTNU. En stipendordning kan likevel gjøre det mulig for en del.
Norge er et av de få landene i verden hvor utenlandsstudenter slipper å betale studentavgift, men i nytt statsbudsjett foreslår regjeringen å innføre avgift for dem som kommer fra land utenfor EU/EØS-området, inkludert Sveits. Vel å merke gjelder avgiften for dem som tar hele utdanningen i Norge, og ikke utvekslingsstudenter. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mener det er «rett og rimelig» at studenter som kommer hit, må betale skolepenger. Norske studenter utenlands må jo også betale.
Dessverre er ikke verden så rett og rimelig som de fleste skulle ønske, og endringen går ut over mange studenter fra de fattigste landene. Selv om de kommer fra middelklassen i sine hjemland, vil det bli uoverkommelig med skolepenger oppå levekostnadene. NTNU antyder at avgiften for en mastergradstudent kan bli bortimot 175 000 kroner i året. I et debattinnlegg hevder NTNU-professor Oddgeir Bruland at ingen av studentene fra de fattigste landene ville hatt sjanse til å ta en master i vannkraft med skolepenger. Kompetansen de får, er viktig for å kunne løse klimautfordringer og skape bærekraftige samfunn der de bor. Det er også Norge tjent med.
Før helga ba KrF regjeringen vurdere å styrke stipendordningen slik at en del likevel får sjansen. Borten Moe svarer at det kan bli aktuelt. Det er klokt å styrke stipendordningen. Da Sverige innførte skolepenger for studenter utenfor EU/EØS, gikk antallet nye studenter dramatisk ned. Norge bør unngå at det samme skjer i like stor skala, og flere stipender kan gi flere muligheten til å studere her.
I spareforslaget, som i sum er 1,2 milliarder kroner inkludert frigjøring av studieplasser og studentboliger, får også norske utenlandsstudenter mindre stipend. Endringen gjelder ikke norske utvekslingsstudenter. Det kan frata enkelte muligheten til å dra når de får økt gjeldsbyrde, men veldig usosialt er det ikke at de som velger å ta hele master- eller Phd-graden ute, får bortimot 20 000 kroner mer i studielån.
Desperat situasjon i Somalia