Tørke og skogbrann gir en forsmak på fremtidens vær. Nå må vi forberede oss.

I år har varmen slått alle rekorder. Det har gitt oss den verste tørken siden 1947. Parkene er gule og pistrete. Mangelen på gress gjør at norske bønder ikke får nok høy til høsten. Over 35 000 dyr mangler fôr. Flammene har spredd seg i en rekke skoger på Østlandet, som følge av lynnedslag i uttørkede skogområder. Forskere knytter varmen til klimaendringene. Nå må vi spørre oss om beredskapen er god nok.

Dessverre tyder mye på at Norge sakker akterut. Forrige uke advarte Norske Felleskjøp, som regulerer markedet for korn, om at såkornlagrene er for små. De er på 10 000 tonn, under en sjettedel av det årlige forbruket. Tørken kan føre til at såkornavlingene blir kraftig redusert. Da må vi importere fra Sverige og Finland. Det går antakelig bra i år, men når neste tørke rammer landbruket, kan vi ikke satse på at våre naboland kan stille opp, særlig hvis de også rammes av nedbørsmangel.

Mens landbruksminister Jon Georg Dale har vist vilje til å hjelpe bøndene som er rammet av tørke, gjennom hastetiltak og å åpne for nye forhandlinger om jordbruksoppgjøret, står det dårligere til ellers.

Klimaendringene vil ikke bare føre til mer tørke, men også mer ekstrem nedbør. Våte høster som fjorårets går ikke bare ut over bøndenes avlinger, de kan også føre til flom, slik de blant annet gjorde på Sørlandet. Eksperter har lenge advart om at flomsikringen er for dårlig. Riktignok valgte regjeringen å ikke gjennomføre kutt i støtten til flomsikring i statsbudsjettet, men satsingen uteblir.

LES LEDEREN: Få engangsgrillen ut av parken

Selvsagt innebærer budsjettarbeidet på Stortinget prioriteringer der noe må vike. Likevel er det grunn til å hevde at tiltak som skal beskytte oss mot konsekvensene av klimaendringene, bør prioriteres. Årets tørke og fjorårets regn viser at det er bedre å være føre var. Neste gang kan det bli verre.

Tørken gir en forsmak på hva klimaendringene kan innebære for Norge. På en varmere klode kan det vi nå kaller rekordtørke og rekordnedbør framstå som vanlig. Stiller vi uforberedt når det ekstreme blir den nye normalen, kan det få store følger for norske kommuner og norsk landbruk. Det har vi ikke råd til. Klimaberedskapen må styrkes.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter