Sosiale medier skader demokratiet, og barnet ditt står på frontlinjen. Nå radikaliseres unge på nett i rekordfart.

Jeg er selv en del av den første generasjonen unge voksne som opplevde å få sosiale medier slengt i fanget som barn. Jeg kan huske hvor stas det var da jeg for første gang logget meg inn på Facebook en dag i mars 2011. Lite visste jeg at den enkle handlingen av å logge seg inn på sosiale medier skulle vise seg å være et monumentalt øyeblikk i samfunnets historie for titusenvis av barn. Det skulle bli en markør for tiden før, og det som kom etter.

Gjennom oppveksten har min generasjon vært vitne til utallige debatter om effekten av sosiale medier, med skolen som et sentralt debattforum. Vi har hørt de gode argumentene om hvordan sosiale medier kobler oss sammen på tvers av grenser og kulturer, og er en viktig arena for å utvide egne horisonter. Vi har også vokst opp med skrekkhistoriene om dem som har fått hele sitt liv ødelagt av sosiale medier, barn som sliter med helseplager som følge av for lav aktivitet og ungdommer som strever med rekordlave statistikker innen mental helse og fremtidshåp.

Disse problemstillingene er viktige, men vi står i dag overfor et problem så enormt mye større: 12-åringen din sprer vold og ekstremistisk innhold på nett. NRK skrev nylig om den dramatiske økningen av barn som sprer ekstremistisk innhold på plattformer som Tiktok og Instagram. Det er snakk om barn som legitimerer grov bruk av vold, oppsøker informasjon om utføring av terrorhandlinger og bruker krigføring, terror og menneskelig lidelse som humor.

Ved å eksponere barnet ditt for sosiale medier og ubegrenset tilgang til internett i for ung alder, er du dessverre en av de største bidragsyterne til denne bølgen av radikaliserte barn og ungdom.

Radikaliseringen er ikke til å unngå. Du må ikke skrolle langt i kommentarfeltet på en norsk Tiktok-video før du finner eksempler av barn som «tøffer seg» med å helt uforbeholdent kommentere innhold som oppfordrer til å støtte visse radikale politiske ideologier, legitimere grov voldsbruk, stemme visse partier, eller ved å gå til nedverdigende personangrep og ulovlige krenkelser mot andre medmennesker.

Ordskiftet er skremmende, og vi bør være redde for historien som gjentar seg. Når jeg ser tilbake, sitter jeg med samme følelse som mange unge voksne. Vi skulle helst vært foruten sosiale medier i oppveksten, og vi må handle raskt.

Alderskravet på sosiale medier håndheves ikke i dag, og presset på dagens foreldre for å la stadig yngre barn benytte seg av sosiale medier øker. Den tøffe realiteten er at vi må finne løsninger for å håndheve alderskrav på sosiale medier om vi ønsker å dyrke et sunt demokrati.

Enten det er ved innføring av BankID på sosiale medier eller andre løsninger for legitimering, er oppfordringen til regjeringen og landets foreldre klokkeklar: Få barna vekk fra skjermen og ut i friskluft nå!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!