I hvilket univers har jeg invitert deg til å ta på meg? spør Hege Stette i dette debattinnlegget.
Kjære mann!
Det var så deilig at du klapset meg på rumpa, da du gikk forbi meg på gata i natt.
Jeg trodde faktisk ikke at jeg var så attraktiv, der jeg sto sammen med svigers med munnen full av kebab.
Du la vel merke til kebabsausen som jeg hadde sølt på skjorta mi og den oversiza regnjakka. Jeg skjønner at jeg var veldig attraktiv.
Da du gikk forbi meg, så glapp vel hånda di og landet tilfeldigvis på rumpa. Deilig, tenkte du kanskje at jeg syntes.
Les også om butikkansatte Frida, som hver dag blir kjeftet på og utskjelt
Reaksjonen
Jeg så aldri hvordan du så ut, for borte var hånda like fort som den kom.
Reaksjonen min kom raskt; hæ?
Overraskelsen var vel større enn selve hendelsen; hva var det der?
Les også om teaterforestillingen, der publikum ble klåss på av naken skuespiller: - Det var veldig ubehagelig
Blir forbanna
I disse dager, hvor voldtekt er mye diskutert i media og ellers, er det ikke vanskelig å forstå at dette er snakk om bagateller.
En uskyldig handling, eller en «utskeielse» som var over på ett sekund.
Likevel så blir jeg forbanna!
Hvilken rett har du til å ta på min kropp der jeg står og spiser en kebab sammen med svigers?
I hvilket univers har jeg invitert deg til å ta på meg?
Les også debattinnlegget: - Jeg er ei jente på 19 år og jeg tørker rumper på jobb
Ikke mitt ansvar
Noen sier at vi kvinner må «passe oss»; hva vi har på oss og hvem vi går med når vi er ute sent på kvelden.
Jeg vil herved informere om at jeg sto der med lang regnjakke, bukse og to gensere, og var sammen med svigerforeldre, en svoger og ei svigerinne.
Dette er faktisk ikke mitt ansvar. Og heller ikke noen damer sitt ansvar.
Dette er kun snakk om den enkeltes ansvar til å vise respekt for andre mennesker.
Punktum!
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter