Nå må vi snakke om det fantastiske sommerværet. Det som etterfulgte tidenes flotteste vinter. Trøndelag er sannelig blitt fint sted å leve i klimaendringenes tid.

Så varm og god var trøndersommeren at reiseoperatørene måtte dumpe prisen på sydenreiser. Supersommeren etterfulgte den mest stabile, tørre og kalde vinteren på lang, lang tid.

Les også: Kari håper på mye regn

Nå er kanskje ikke norske bønder helt enig i at dette er drømmesommeren, og dem skal vi lytte til, for uten maten de produserer får vi trøbbel. Dessuten, og dette er viktig å forstå, er det forskjell på vær og klima. Om vi opplever en enslig tørr og god sommer, forteller det lite om klimaet. Været er det vi ser utenfor vinduet nå, klimaet er utviklingen som måles over tiår. Klimamålingene byr ikke på like gode nyheter som sommerens værmeldinger.

Apropos værmelding: Hører at det varsles temperaturer over 40 grader i Spania og Portugal denne helga. Når lufttemperaturen overstiger kroppstemperaturen blir livet ubehagelig. Og farlig!

Les også: Ekstremvær kan bli den nye normalen

Vi bombarderes med nyheter, noen gode og noen dårlige. En spektakulær ulykke får mye oppmerksomhet, en terroraksjon som dreper noen få mennesker likeså og 12 innestengte barn i en grotte i Thailand får hele verdens søkelys i dagevis. Alle kom for øvrig velberget hjem.

Men mange av de viktigste nyhetene, slike som koster tusenvis av liv og som påvirker vår hverdag og fremtid, når ikke opp. For eksempel pressemeldingen som FNs klimapanel sendte ut 31. juli. Der ble vi fortalt at kloden vår har brukt opp de årlige fornybare ressursene allerede 1. august – altså i løpet årets syv første måneder.

Vi snakker om det økologiske fotavtrykket vi mennesker kan etterlate oss på planeten Jorden om vi ikke skal påvirke klimaet i altfor sterk grad. Vi snakker om det som skal til for å holde den globale temperaturstigningen under to grader. Det var målsettingen for Parisavtalen om klimaet fra 2015. Å nå klimamålene er helt avgjørende for å hindre de verste konsekvensene av global oppvarming. Det vi ser av intense varmebølger, flom, tørke og kraftige stormer er bare en forsmak på det som er i vente.

Nå nevnte jeg de mest i øyenfallende og dramatiske konsekvensene, men det er mange flere som berører oss i større eller mindre grad. Råkjøret på klodens ressurser gir seg utslag i at fiskerier kollapser, stadig flere må leve med mangel på ferskvann som i Cape Town, kraftige skogbranner herjer i vestlige USA og Skandinavia, mens andre opplever jorderosjon eller tap av biologisk mangfold.

Vi driver rovdrift på ressursene for å gjøre hverdagen vår mer behagelig. Slik graver vi oss stadig dypere ned i det som kan kalles økologisk gjeld. Vi forbruker naturens ressurser 1,7 ganger raskere enn økosystemet kan gjenskape dem.

Jeg tok en sjekk på mitt eget fotavtrykk. Trodde jeg var innafor med elbil og kortreist mat, men resultatet ga meg bakoversveis. Hvis alle verdens innbyggere forsyner seg like rått av klodens arvegods blir det ulevelig. Tør du sjekke ditt fotavtrykk? https://www.footprintcalculator.org/.

Det som skremmer meg er at vi tippet over på minussiden så sent som i 1974. For første gang passerte man årsforbruket i desember. Siden har datoen for overforbruket rykket frem i året. Kurven opp til 1. august er skremmende bratt. Vårt lille halmstrå av håp knytter seg til at kurven har flatet ut siden 2011.Nå har bevegelsen #MoveTheDate (overforbruksdatoen) begynt å røre på seg på Facebook og YouTube. Her lanseres noen forslag som kan hjelpe. Reduksjon i bilkjøringen med 50 prosent for i stedet bruke offentlig transport og sykkel, kan flytte overforbruksdagen 12 dager tilbake. Men er det gjennomførbart?

Å redusere karbonbruken kan utgjøre hele 93 dager, men hvordan skal det skje når verdens mektigste mann ønsker at vi skal bruke mer kull. Hvis alle skal forbruke naturen like hardt som amerikanerne, trenger vi fem jordkloder å ta av ifølge Global Footprint Network.

Vi kan også oppnå mye med å redusere sløsingen med mat. Men hvem tør gjøre noe med den rigide datostemplingen som gjør at vi dumper verdifull mat i søpla? Hvis hver familie får ett barn færre, kan det gi seg utslag i at overforbruksdagen forsinkes med 30 dager i 2050.

Kineserne, og dem er det mange av, har doblet fotavtrykket fra år 2000 til 2013, men også der går det rett vei nå. Det gjør det også i nasjoner som Singapore, Danmark, USA og Frankrike. Tyskland er også i godt sig, så det der da håp. De rike nasjonene har redusert sitt fotavtrykk med 12,9 prosent siden år 2000.

Det holder hardt å si seg enig med Jahn Teigen i låten Optimist: «Så lenge jeg lever her er jeg en optimist.»

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter