Arman Vestad Spaltist

Jeg har opplevd medmenneskelighet og tillit i praksis, selv da jeg ikke alltid fortjente det. Derfor har jeg tillit til de fleste rundt meg

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Grunnen er enkel: Da jeg gradvis klatret opp fra det mørke hullet jeg befant meg i etter år i kriminalitet, rus og utenforskap, var det sterke hender som dro meg opp, børstet støv av meg og ga meg tillit til å gjøre en jobb. De aksepterte ikke kriminaliteten, men de så personen bak. Det gjorde hele forskjellen.

Jeg har tillit til at de fleste rundt meg vil meg vel, eller i alle fall ikke vil meg vondt. Denne tilliten er grunnleggende for samfunnet vårt. Det er derfor neste års Olavsfestdager har valgt det som hovedtema. Et sjakktrekk, tror jeg.

Vi stoler på at naboen holder seg på sin side av gjerdet, at politikerne gjør sitt beste for at vi skal få pensjon, at sykebilen kommer når uhellet er ute og at bilene stopper foran fotgjengerfeltet.

I de aller fleste tilfeller fungerer dette godt. Problemet er unntakene, fordi de er så synlige. I noen tilfeller får de helt enorme konsekvenser, som når vi rammes av terror, eller når vi opplever mistilliten i politikken i USA. Politikere nekter å møte hverandre til debatt og stemmer alltid mot motparten, uansett hva forslaget er. Valgresultatet viser at den fastlåste situasjonen bare blir verre.

Oppfatningen av at det sjeldne er vanlig kommer delvis av medias – og vår – natur. At langt færre dør i trafikken enn for 30 år siden, at vi kan kurere mange flere kreftformer og at det er færre branntilfeller enn bare for fem år siden er jo helt fantastisk bra, men disse faktaene er ikke nyheter som skaper klikk. Unntakene – ulykkene, brannene og de uhelbredelige – er derimot nyheter.

Mentalt får vi et bilde av at katastrofer er normalen, og vi spør oss hvordan dette kan skje. Vi leter etter syndebukker, og for å si det bibelsk: Vé den ordfører som slår ut med hendene og sier at dette kunne ingen ha forutsett og stoppet! Det kan man rett og slett ikke si, selv om det kan være sant. I stedet skal «rutiner gjennomgås», «alle steiner snus» og «utvalg settes ned».

Det er et sunnhetstegn for demokratiet av vi setter søkelyset på de ansvarlige. Det holder dem i skinnet, og gjør det vanskeligere å slurve eller i verste fall forsyne seg av andres kaker. Men skjer det urettmessig skjer noe skummelt. Sakte, men sikkert brytes den grunnleggende tilliten til samfunnet ned.

Vi ser det kanskje tydeligst i USA, hvor politikere åpenlyst sier at de ikke vil akseptere tap i valg. Andre land, spesielt Russland, har gjennom trollfabrikker med tusenvis av agenter brukt sosiale medier til å så splid.

Dette skjer også i lille Norge: Jeg ser stadig ellers oppegående bekjente spre «alternative fakta», som er et nytt ord for løgn og konspirasjonsteorier skapt i mørke kjellere i vårt naboland. Der fabrikkeres også våpen for hybridkrig, som det kalles – virus, svindel og utpressingsmetoder som angriper land Russland vil skade. Store bedrifter lider under denne krigføringen, men også helt vanlige personer som deg og meg.

Hvorfor gjør de dette? Jo, de vil undergrave vår tillit til hverandre og samfunnet rundt oss.

Etter at jeg fikk tillit på min tur ut av kriminaliteten, har jeg sett at det er langt flere som vil andre vel og har en grunnleggende tillit til menneskeheten, enn det motsatte. Er det noe som kommer til å redde oss fra trollenes dystopiske visjon, er det dette styrkeforholdet: De som vil vondt, er få, men synlige. De som vil vel, er mange, men ennå ikke så synlige i media.

Det betyr imidlertid at vi har et ansvar for å skru på flomlyset når vi oppdager troll. De brenner bøker, lukker grenser, utpeker folkegrupper som fiender og hater gavmildhet, generøsitet og inkludering.

Ser du venner og bekjente som er på vei inn i trollenes mørke innflytelse, er det verste du kan gjøre å kjefte på dem, le av dem eller avvise dem. Hvis du genuint bryr deg, må du faktisk lytte til dem. Hvis de er sinte, spør hvorfor. Sjansen er stor for at du også har vært irritert på politikerne de mener ikke har gjort nok, eller faktisk har brutt løfter. Ha tillit til at følelsene er ekte, selv om de «alternative faktaene» kanskje ikke er det.

Da unngår vi et todelt samfunn hvor ingen snakker sammen, og bygger i stedet et hvor dialog sakte, men sikkert bygger tillit.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!