Det nærmer seg advent, pepperkakebaking, juleavslutninger, julegavehopping og julevask. Kort og godt: Julestria er i anmarsj! I den forbindelse er jeg blitt kjent med at det opp mot jul publiseres opptil flere innlegg i ymse aviser, med overskrifter som: «Dropper julegaver i år!» Gjerne med hele familien avbildet, og barna med tommel opp.
I motsetning til kommentarfelt flest, finnes det mange positive kommentarer under slike innlegg. Et flertall av det norske folk ser ut til å synes det å «kun gi gaver til barna» er utelukkende positivt. I en tid hvor vi ikke får puste mellom pandemi, krig og inflasjon er det klart jeg har forståelse for at slike overskrifter får stå uimotsagt. I et miljøperspektiv er det jo helt å foretrekke at vi dropper både gavepapir, gavebånd og selve innholdet i pakkene. Hvis julegaver handler om å bytte penger med noen som har mer penger enn deg selv, så kan jeg jo forstå det oppleves som en meningsløs og stressende aktivitet. Men det finnes faktisk noen av oss som liker julegaver!
En katastrofe pakket i glanspapir
Noen starter faktisk allerede i januar med juleforberedelsene til neste år. Kanskje jeg finner en hvitløkspresse på tilbud, for det har jo venninna mi klaget på ei god stund at hun mangler, eller jeg noterer meg navnet på en kunstner mamma sier hun liker, under en middag i februar. Noen av oss går på loppemarked i mars, for å finne nostalgiske skatten som søstrene kan få til neste jul. I april begynner jeg gjerne å strikke. Pannebånd, ullsokker, tøfler, babyklær og votter. Jeg strikker med kjærlighet gjennom hele året. Så pakkes julegavene inn i november/desember. Kanskje mimrer jeg litt, skriver et koselig julebrev, drikker julebrus og hører julemusikk mens jeg tenker på den som skal få gaven. Den gleden og spenningen jeg kjenner på når mine kjære åpner gavene jeg nøye har utvalgt, eller laget for hånd, er en glede jeg nok deler med mottakeren. Jeg kunne jo selvsagt gitt sokkene til noen andre (som sikkert trenger dem mer enn lillesøster), men de er jo laget akkurat til henne.
Så når plakatene henges opp, og «INGEN JULEGAVER, TAKK»-skiltet klistres på døren, så husk at det kan finnes noen som allerede har ullvottene, og et ferdigskrevet brev klart i skuffen, som allerede har sendt deg noen varme tanker og som gleder seg til du skal åpne gaven som jeg har laget til deg.
Jeg har i alle fall hørt, at den største glede man kan ha, er å gjøre andre glad!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Jeg sørger. Jeg er ikke syk
Status siktet!