Forrige uke fortalte Kunnskapsministeren til NRK at hun og SV skal tenke nytt rundt eksamen i videregående skole. Denne uken kom nyheten om at kunstig intelligens gjør det enda enklere å jukse seg gjennom skolegangen. Kunnskapsministeren kan benytte tenkepausen til å få på plass en eksamen der skolen får tilbake kontrollen.

Som eksempel på hva som kan bli utfallet, nevnte hun imidlertid en velkjent vurderingsform fra grunnskolen; mappevurdering. En slik ordning gir elevene mulighet til å arbeide med eksamensmappa hjemme. Der kan arbeidene finpusses i ro og mak rundt kjøkkenbordet. Noen husker ennå tilbake da forskriften for muntlig eksamen ble forandret. Sosialistisk venstreparti kalte daværende ordning en «nakkeskuddseksamen».

Retorikken var gyldig i de tilfeller avgangseleven fikk spørsmål om for eksempel Hedda Gabler i stedet for Vildanden. Eller trettiårskrigen i stedet for en annen krig. Eleven skulle med andre ord helst få spørsmål om det hun kunne. Sosialistisk Venstreparti fikk etter hvert gjennom en endring i forskriften til lokalgitt muntlig eksamen. Elevene fikk nå ta med et gitt tema hjem, komme tilbake, holde framlegget og så var eksamen ferdig. Og sånn ble det. Jubelen sto i taket i gangene utenfor eksamenslokalene. Sensorene drysset seksere over elevene som ba på sine knær om å komme opp i muntlig. Hadde Sosialistisk Venstreparti nådd klimaks i elevvennlighet? Eller var det for godt til å være sant? Jo, det var det.

Grinebiterne i skolen, lektorene, reiste kritiske innvendinger som lett kunne avfeies, siden de kom fra de evige endringsvegrerne med et såkalt negativt elevsyn. Hovedinnvendingen var imidlertid at den nye modellen trakk inn elevenes sosiale bakgrunn. Elever som gjennom skoleåret var å regne som Middelhavsfarere briljerte i Power-Point presentasjonene. Selv om eleven ble vag når sensor stilte noen spørsmål helt på tampen, kunne ikke det skygge over et briljant framlegg, der kandidaten så til de grader hadde «løftet seg selv». I dag vet vi at situasjonen hjemme var avgjørende. Det hjalp med noen universitetsgrader rundt kjøkkenbordet.

Etter et framlegg jeg en gang vurderte til karakteren to, fikk jeg en vekker. Eksamenskandidaten sa da til meg: «mamma begynte å jobbe etter ungdomskolen, og pappa har flytta». Han hadde gjennomskuet gledhylene. Samfunnet får et tillitsproblem når 18-19 åringer innser at skolen, med eller uten viten, lar foreldrenes ressurser få innflytelse på karakterene deres. Jeg håper vi nå får en mer tillitsskapende eksamensordning som påvirker avgangselevene i videregående til å mene at eksamen er rettferdig og sosialt utjevnende. Elevenes bruk av kunstig intelligens gir skolen enda en ny utfordring med fare for å miste kontrollen. Skal skolen få til en mer etterrettelig vurdering, må vi ha en ordning som ekskluderer muligheten for å bruke kunstig intelligens.

Løsningen på problemet med kunstig intelligens er like enkel som kontroversiell: tilbake til skoleeksamen der nettet overvåkes eller den vanntette løsningen: penn og papir

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!