Hvis det er én gjeng i dette landet som bør være nøye med å skrive godt og forståelig norsk, er det Språkrådet. Så hvorfor babler de om «oppgaveportefølje»?
Språkrådet har som oppgave å ta vare på det norske språket. De er «statens forvaltningsorgan i språkspørsmål», og allerede der er det nok en del lesere som ikke gidder mer.
Men Språkrådet gjør en verdifull jobb som vaktbikkje, for eksempel når de skjeller ut offentlige institusjoner som skaffer seg jålenavn som OsloMet, Ruralis og Ocean Space Centre. Lista over slike navn er uendelig lang. It’s endless!
Språkrådet er viktigere enn noen gang, for skjermene som omgir oss, gjør det norske språket enda mer proppet med engelske ord enn før. Ungene våre – det vil si kidsa – sier jo at de blir supraisa og disappointa når de opplever noe unusual. Og i bedriftene har de ikke lenger selgere og sjefer. De har key account managers og CEOs. OMG!
Språkrådet har en stor jobb foran seg når de skal sørge for at norsk overlever. Det er de klar over, og styret i Språkrådet har skrevet leserinnlegg om det i Aftenposten.
Der skriver de om «inneværende styreperiode» og «den ordinære etatsstyringsdialogen». Det verste er at de har «en oppgaveportefølje som er så stor at også lovpålagte oppgaver må velges bort». Kan styret være påvirket av en språkutvikling som det er Språkrådets oppgave å kjempe mot?
De de prøver å si, er nok at de har så mye å gjøre at de trenger mer folk og mer penger. Dessuten vil de at kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) skal bli flinkere til å høre på dem. Ellers lurer styret på om de rett og slett må gå av.
Kidsa blir nok disappointa når de leser innlegget. Men når de hører om den store oppgaveporteføljen, skjerper de sikkert språkbruken sin.