Lisa Føynum

Når du selv mener du trenger hjelp, så sitter det noen som ikke har møtt deg og beslutter at du ikke trenger det.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Det er en av de første dagene inne i det nye året, samtidig sitter jeg med tanker fra i fjor. Hva gjøres for å styrke psykisk helsevern i Norge? Det snakkes stadig om økt fokus på psykisk helse og at det er hjelp å få. «Be om hjelp, det er hjelp å få» sier de, men hva er garantien for at man får riktig hjelp, og i tide? Vi hører historier fra brukere av systemet at de venter i flere måneder på hjelp fordi norsk psykisk helsevern ikke har nok ressurser. Dessverre får mange også avslag på søknaden sin hos DPS (distriktspsykiatrisk senter). Selv mener du at du trenger hjelp, men mennesker som ikke har møtt deg før bestemmer at du ikke trenger det. Det sies at vi skal snakke om det, men noe må gjøres. Det må handling til for å endre denne situasjonen. Jeg vender meg mot alle politikere i Norge og statsministeren. Mener dere at sånn vi har det nå er forsvarlig?

Det handler ikke om kunnskapen til de som kan gi hjelp, for det finnes mange dyktige psykologer, leger og psykiatere og det er disse fagpersonene vi må lytte til. Hva trenger de, hva må til for at de kan gi flere rett hjelp i tide? Per dags dato er det legevakt man oppsøker hvis man trenger akutt psykisk helsehjelp. Her kan du bli sittende på et venterom i flere timer mens du ikke ønsker å leve mer, for så å bli bortprioritert fordi noen har kuttet seg i fingeren. En allmennlege kan henvise deg videre til ambulant akutt team ved DPS, der kan du risikere å få time hele to dager etter du hadde behov for akutt hjelp. Jeg gjentar to dager etterpå! Er det slik at en pasient med hjerteinfarkt blir sendt hjem og får beskjed om å komme tilbake om to dager også? Hadde man kunne oppdage angst, depresjon og PTSD (posttraumatisk stresslidelse) på blodprøver eller MR og samtidig sett alvorlighetsgraden i det, hadde man trykt på den røde knappen for lenge siden. Vi må øke forståelsen for at dårlig psykisk helse kan være like livstruende som en fysisk sykdom. Når man ikke får hjelp til riktig tid, utvikler mange psykosomatiske symptomer der nervesystemet er i alarmberedskap hele tiden og man får sterkt kroppslig ubehag og i verste fall kroniske plager. Vi trenger et system som fungerer og som spiller på lag med oss.

Det haster fortsatt kjære politikere, vi kan ikke gjemme oss bak at vi har verdens beste helsevesen når vi vet at psykisk helsehjelp i Norge er langt fra god nok. Frivillige organisasjoner blir ringt ned av mennesker som trenger hjelp, vi kan ikke lenger støtte oss på at frivillige skal drive akuttpsykiatrisk helsehjelp alene. Vi trenger et større og bredere tilbud, som innebærer oppfølging hvis man ønsker og ikke bare avverging av kriser.

Det er også viktig å poengtere at en samtale med sårbare mennesker, kan i noen tilfeller være mer til skade enn nytte hvis det ikke gjøres riktig, og derfor er det ekstra viktig med kvalifiserte folk som har faglig kunnskap for å gi forsvarlig og riktig hjelp.

Veien til hjelp burde være kort, det trengs en legevakt for psykisk helse, både for krisesituasjoner, men også et lavterskeltilbud slik at de som trenger hjelp får det tidlig. Systemet vi har i dag består av tunge prosesser, søknader og livstruende lang ventetid. Noen får avslag om hjelp de egentlig har, eller bør ha, krav på. Det kan få drastiske utfall for den det gjelder. Jeg spør, målet må jo være å forebygge tidligst mulig? Jeg etterlyser en konkret plan som må følges opp år etter år helt til målet er nådd.

Det er svært uheldig at psykisk helse er en del av det politiske spillet, det bør være felles enighet blant alle politiske parti og en menneskerettighet å få riktig hjelp til riktig tid.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!