Veterinærforeningen mener at konflikter og kritikk omkring veterinærpriser først og fremst handler om dårlig kommunikasjon. På Adressa.no 3. juni 2022 kan vi lese at det er stor forskjell på priser på veterinærtjenester, også på det som virker å være identisk behandling.

En veterinær skal gi kunden de ulike mulighetene og oppgi en pris på behandlingen. Så er det eieren selv som faktisk må ta valget om de ønsker behandlingen, og om de har muligheter til å betale for den. Det valget kan og skal ikke veterinærene ta. Eiere som er redde og står i en ny og ukjent situasjon med et skadet eller sykt dyr, er kanskje ikke alltid forberedt på slike vanskelige valg. Det er fri prissetting på veterinærtjenester, ifølge norsk konkurranselovgivning. De fleste veterinærer, og så godt som alle store klinikker, har en prisliste lett tilgjengelige for standardiserte tjenester, som f.eks. en enkel konsultasjon, vaksinering, HD- og AD-røntgen, tannrens, ID-merking og kastrering/sterilisering av hund og katt. Det at det kan være prisforskjeller, henger sammen med blant annet forskjell i hva som inngår i behandlingen, utstyret og instrumentene som brukes, om klinikken tilbyr døgnvakt, lokalene og andre utgifter som kan være forskjellig fra klinikk til klinikk. Dyrleger som tar ulike spesialistgrader tilbyr naturlig nok ofte tjenester med høyere pris innen sine fagfelt.

Når det gjelder standardiserte tjenester, eller behandlinger og inngrep som ikke haster, er det fult fullt mulig for en dyreeier å bruke tid på å orientere seg i markedet, i hvert fall på steder i landet hvor det er flere tilbydere. Men det er når det er akuttilfeller, ofte utenom klinikkenes arbeidstid og ved omfattende operasjoner, at det blir medieoppslag om høye veterinærpriser. Det koster å åpne opp en dyreklinikk på nattestid. Må det opereres, betyr det gjerne å tilkalle en kirurg og en dyrepleier også. På nattetid og i helgene er takstene høye. Det gjelder ikke bare veterinærer, men alle tjenester utenfor helsevesenet som f.eks. en rørlegger eller låsesmed. Det som dyreeier betaler for hos veterinæren, er ikke bare veterinærens lønn. Det skal dekke utdannelse og videreutdanning, lokaler, strøm, forsikring, materiell, kostbare apparater og instrumenter, administrative og regnskapsmessige utgifter og alle andre ting som skal til for å drive et helt lite privat sykehus for kjæledyr. Vi anbefaler alle dyreeier å ha god kommunikasjon med den veterinæren de bruker. Be om et prisoverslag, om du ikke får det med en gang. Det er ikke flaut å be om en pris før man sier ja til behandling. Det er du som dyreeier som må ta valgene. Du er ikke forpliktet til å ta imot det du blir tilbudt, og er ikke en dårlig dyreeier om du takker nei. Hvis du har forsikring på dyret ditt, har du ofte flere valgmuligheter, men det finnes også tilfeller som ikke dekkes av forsikring.

Veterinærene ønsker at alle dyr skal få et best mulig tilbud, men må få sine kostnader dekket og skjønner hvis det noen ganger blir for dyrt.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe