Hvor sliten blir man ikke av å prøve å konsentrere seg om å fange opp det som sies? Dette er hverdagen for mange, mulig de fleste, skolebarn i Norge.
De fleste har vært i en situasjon hvor det har vært vanskelig å oppfatte hva som blir sagt, enten det er i en svært trafikkert gate eller et overfylt rom med mange mennesker som snakker samtidig. Hvor sliten blir man ikke av å prøve å konsentrere seg om å fange opp det som sies? Hvor mange har ikke opplevd å «gi opp» å få med seg ordene i slike settinger?
Dette er hverdagen for mange, mulig de fleste, skolebarn i Norge.
De siste årene har vi fått ny kunnskap om barns behov for gode lytteforhold, men ingen nye formelle krav til fysiske læringsmiljø og støy, utover det som kan måles i desibel fra teknisk støy som ventilasjonsanlegg, trafikk utenfor og så videre. Og da gjøres målingene når elevene ikke er til stede.
Fysisk aktivitet i skolen styrker kropp og sinn
Støy som påvirker taleoppfatning, ligger generelt innenfor det spekter som ligner talesignalet. Etterklangstiden, ekkoeffekter, vanskeliggjør taleoppfatningen ytterligere. Lang etterklangstid forsterker opplevelsen av bakgrunnsstøy og andre lyder, og medfører at lyder utenfor skolebygget blir mer framtredende.
Bakgrunnsstøy i et klasserom forstyrrer taleoppfatningen hos barn. For å bli oppfattet som forståelig språk for friske voksne, må talen være 6 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen. Barn har behov for et signal/støyforhold på 15-20 dB. Hørselshemmede elever og minoritetsspråklige elever som ikke er fortrolige med språket, og elever med sensoriske utfordringer (ADHD, autisme, konsentrasjonsvansker med mer), trenger bedre signal/støyforhold enn dette. Ved krevende lytteforhold blir taleoppfattelsen redusert, og barn, særlig de yngste, bruker mer av sin kognitive kapasitet på å oppfatte lydene og forstå budskapet.
Mange lærere hever stemmen så mye at de blir hese eller får andre helseplager. Dette blir en ond sirkel der elevene må slite enda mer med å oppfatte hva som blir sagt. Og elever med nevrologiske utfordringer som ADHD, autismespekterforstyrrelser, andre diagnoser, sliter allerede med taleforståelse og språkforståelse, før problemet med bakgrunnsstøy legges på.
Hva bør du gjøre når barna dine krangler? Fem råd for å håndtere søskenkrangling.
I disse krevende miljøene skal altså barna våre lære for livet. Lære å lese, lære å regne, lære norsk, engelsk, historie og geografi. Og lære sosial mestring, omgås andre mennesker. Og ha overskudd til å være sammen med familie og venner når de kommer hjem fra skolen. Uten hodepine, uro, søvnvansker og stressfølelse.
Krav til lydforhold i skoler er nedfelt i to forskrifter, den ene etter plan- og bygningsloven og den andre etter helselovgivningen. Begge forskriftene henviser til standarden for lydforhold der grenseverdiene for lydnivå og etterklang blir spesifisert målt i rommet uten mennesker til stede.
Ut fra kravet om universell utforming: ivaretar dagens krav til lydforhold elevene? Hvis lydmiljø på skoler skal være i tråd med målsetningen om et inkluderende fellesskap, bør lovgivningen sikte mot lydforhold som er gode nok for alle. Det er den ikke i dag.
Skolevegring er ikke bare et skoleproblem
Og det er barna som sliter - med hodepine, stress og uro. Og lærevansker.
Noen kan kjøpe barna sine bedre læringsarenaer, via private skoler, privatundervisning og så videre. Men de fleste ikke.
Så: Hører du hva jeg sier? Om barndom, læring, sosial mestring, inkludering, folkehelse, utdanning og sosial utjevning? Om helse og livskvalitet, nå og resten av livet?
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.