Det er uforståelig at SAS-ledelsen har fremprovosert en pilotstreik som rammer passasjerene hardt og utfordrer flygiganten under den kanskje viktigste sommersesongen i historien.
Flyselskaper i hele verden er ekstra avhengige av at denne sommeren går bra, etter flere år med gigantiske tap grunnet koronapandemien. SAS krevde kostnadsbesparelser. Pilotene ga så mye som 25 prosent kutt i sine vilkår for å redde selskapet og unngå streik. Kravet var at de sparkede SAS-pilotene skulle få tilbake jobbene sine og jobbene i selskapet trygges. Selskapets piloter streiker nå for å ta kampen for trygge jobber og et anstendig arbeidsliv – og den skandinaviske arbeidslivsmodellen.
SAS-forhandlingene gjenopptas onsdag
Jeg er en av 560 tidligere SAS-piloter som selskapet sparket under pandemien. Vår bransje ble ekstra hardt rammet da pandemien inntraff i mars 2020, og vi piloter bidro selvsagt for å sikre SAS sin overlevelse.
Ved å legge jobbene våre i potten ga vi vår tidligere arbeidsgiver den ultimate kostnadsbesparelsen en arbeidstaker kan gi sin arbeidsgiver. Vi var jo sikret jobben tilbake når trafikken tok seg opp igjen gjennom en femårig gjenansettelsesavtale. Trodde vi. 40 prosent av SAS-piloter og kabinansatte aksepterte oppsigelser som bidro til at SAS fikk kuttet kostnader. De resterende ansatte ble permitterte, tok frivillig deltid, og aksepterte lønnsfrys. Alt regulert gjennom avtaler med selskapet.
Når vi nå ser en reiselyst og reisevilje komme tilbake, ansettes det piloter og andre ansatte i luftfarten igjen i hele Europa. Men 450 tidligere SAS-piloter får fortsatt ikke jobbene sine tilbake. Hvordan kunne det skje?
Åge mener flyselskap utnytter flystreiken : - Skammelig
SAS opprettet i ly av pandemien nye bemanningsbyrå og underselskap. SAS Connect og SAS Link er selskap med store behov for å ansette både piloter og kabinbesetning. Dette i motsetning til det gamle SAS, som nå går under navnet SAS Skandinavia. Vår femårige gjenansettelsesavtale mente plutselig SAS-ledelsen ikke lenger gjaldt, men vi kunne få søke på jobbene våre i de nye selskapene. Og all opparbeidet ansiennitet før pandemien ville ikke gjelde.
Dette mener jeg er en kreativ og kynisk måte å omgå arbeidsgiveransvaret og arbeidslivets spilleregler på. Ved å stykke opp SAS i flere små underselskaper kan SAS-ledelsen enklere sette ansatte opp imot hverandre og diktere arbeidsvilkårene. SAS gikk bak ryggen på de eksisterende pilotforeningene i SAS. De tegnet i hemmelighet ny avtale for de nye flyselskapene med en pilotforening uten tilknytning til SAS, og uten at det var ansatt en eneste pilot i de nye selskapene. Dette er fagforeningsknusing og forakt for arbeidslivets spilleregler.
I over åtte måneder har mine tidligere kolleger forsøkt å komme til enighet med SAS. SAS-pilotene har gitt og gitt. SAS har svart med å kreve tiårige tariffavtaler uten mulighet til å forhandle vilkår og å fraskrive seg retten til å bruke streik i avtaleperioden. Normal tariffperiode i Norge er på to år. I et siste forsøk på å unngå streik var pilotene villig til å gå med på en seksårig avtale. SAS nektet. Resultatet er kaos, innstilte fly og ødelagte sommerferier. Det må SAS-ledelsen ta ansvar for.
Mange i Norge har reagert med vantro over at konsernsjef Anko van der Werff skjelte ut selskapets ansatte foran et samlet skandinavisk pressekorps. Han karakteriserte de ansatte som både «skamfulle» og «egoistiske». Han har senere fulgt opp med å kalle fagforeningene for schizofrene. En slik retorikk er ikke spesielt konstruktiv.
SAS-sjefen ber om våpenhvile – blir møtt med total avvisning
Denne konflikten er på ingen som helst måte hverken «skamfull» eller «egoistisk». Den handler om prinsipper for hvordan norsk og skandinavisk arbeidsliv skal være organisert, at jobber skal være trygge, at partssamarbeidet skal legges til grunn og at inngåtte avtaler mellom partene holdes.
Grunnverdiene vi omfavner i denne svært vellykkede modellen, er tillit, samarbeid og respekt. Det fremstår som dette er verdier som er helt fraværende for SAS-ledelsen. Sammen med trepartssamarbeidet danner disse verdiene stammen i det arbeidslivet vi har i samfunnet.
Når det en gang så stolte, solide flaggskipet SAS flyr av gårde uten disse grunnleggende verdiene, er det et kraftig angrep mot viktige samfunnsverdier i Skandinavia, SAS sitt hjemmemarked. SAS- ledelsen synes å glemme at deres kunder også er arbeidstakere, og at de dermed også angriper sin egen kundegruppe. Jeg er glad for å se at nyopprettede flyselskaper, som Flyr og Norse, omfavner den norske og skandinaviske modellen. Direkte ansettelser i flyselskapet, med jobbtrygghet og en kultur preget av tillit og samarbeid mellom ledelse og ansatte ligger til grunn for deres virksomhet
Når pilotene sier at de er klare til å streike SAS konkurs (E24), så fremholder de at de ikke er villige til å ofre den norske og skandinaviske modellen. Ingen av oss er tjent med bedrifter og selskap som ikke evner å forholde seg til samfunnsansvar og arbeidslivet spilleregler.
Dette er ikke noe nytt – flere bransjer, som for eksempel sjøfarten og transportsektoren, har opplevd mye det samme. Nå er det pilotene som må ta kampen. Og jeg takker mine tidligere kolleger for at de tar denne kampen for oss alle.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe