#minvalgkampsak: varm skolelunsj hver dag

Jeg vokste opp i Sør-Sverige på 90-tallet. I 1998 begynte jeg 1. klasse, og allerede da var det varm skolelunsj hver dag på skolen min. Det var pasta og kjøttsaus, gryteretter, fiskeburger, fredagspizza, fiskeboller, supper med nybakt brød, og så videre. Skolelunsjen ble levert av sentralkjøkkenet i kommunen.

Etter hvert, på begynnelsen av 2000-tallet, så fikk skolen seg et helt eget kjøkken. Da ble det to retter å velge mellom hver dag, alltid én vegetarisk, i tillegg til salatbuffé og knekkebrød. Man tok også hensyn til allergier, intoleranser og religion.

#minvalgkampsak: Bli med i debatten!

Hvis man mot formodning ikke likte maten, kunne man også velge yoghurt og frokostblanding. Hvis man i tillegg var på SFO etter skolen, så fikk man både frokost på skolen, og mat etter skolen - denne var også varm noen ganger. Det var veldig variert, og elevene ble godt kjent med de som jobbet på kjøkkenet. De var en del av lærergjengen.

- Vi hadde dårlig råd når jeg vokste opp, og jeg var ikke en av dem som hadde med seg pizzasnurrer, baguetter og juice på tur, skriver debattanten. Foto: Gorm Kallestad

Da jeg flyttet til Norge og fikk sønnen min i 2013, så visste jeg knapt hva en matpakke var. Matpakke for meg var brødmat som man fikk med seg på tur de dagene det var turdag på skolen, men det var den eneste gangen jeg hadde vært borti å måtte ta med meg mat hjemmefra.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Vi hadde dårlig råd da jeg vokste opp, og jeg var ikke en av dem som hadde med seg pizzasnurrer, baguetter og juice på tur. Skolelunsjen min hadde sett veldig annerledes ut hvis det hadde vært lagt opp sånn som det er i Norge i dag, der alle barn må ha med seg mat hjemmefra.

At man ikke har innført skolelunsj på barne- og ungdomsskolene i Norge enda, er for meg helt uforståelig. Det er så utrolig viktig at barn i utvikling får næringsrik og variert mat, og mange barn får ikke dette hjemme.

Det kan fort bli store klasseforskjeller når det kommer til matpakka, da mange familier rett og slett ikke har god råd. I tillegg har det nesten blitt en hets i å ha «kul» og «god nok» matpakke siste årene, og det skal være fine matbokser og gjerne hjerteformede agurkbiter, hjemmelagde knekkebrød og gjerne hjemmefisket makrell i tillegg.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Spøk til side: Mitt ønske er at Norge skal forstå hvor viktig denne saken er, og begynner å prioritere dette - akkurat som Sverige og Finland gjorde på midten av 1900-tallet.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!