Det sies at Arbeiderpartiet er ideologisk late, og at det skorter på troen på sosialdemokrati innad. Men på toppen er de ikke ideologisk late, snarere tvert imot. De er ideologisk forankret i nyliberalismen.
Det er umulig å ikke føle med knuste sosialdemokratiske hjerter innad i Ap når man ser toppene gjøre fallitt utav sosialdemokratiet som i Acer-saken. Det nytter ikke å snakke om et varmere samfunn eller at alle skal med, når man går på akkord med folket og fagbevegelsen. Det skaper politikerforakt og polarisering. Og er det noe vi ikke trenger mer av nå, så er det polarisering. Ytre høyre dominerer overalt i Europa.
LES OGSÅ: Slutter vi oss til Acer, gir vi fra oss råderetten over norsk kraftforsyning
LES OGSÅ: Her er sju ting du må vite om Acer
Når sosialdemokratiske stemmer innad i Ap sier at Støre går løs på ryggmargen til sosialdemokratiske kjernevelgere (Dagsavisen 21. mars), er ikke dette noe man kan ta lett på. Du vet, når det blir slutt med kjæresten og du sier at det ikke finnes noen angreknapp, da vet du at det er alvor. Man finner ikke tilbake til de gamle følelsene. Det gjelder også toppen av Ap's manglende følelser for folket og pirrende følelser for Brussel. Samtidig mister helt vanlige arbeidere følelsene for Arbeiderpartiet, og det er fallitt.
Noen vil hevde at dette handler om klima. Når så vi sist Ap, Høyre og Frp – som står sammen i Acer-saken – trå til i klimapolitikken? Skal man gråte eller le? Man kunne nærmest se at MDG´s Rasmus Hansson rødmet av å stå siden av Frp's Ketil Solvik-Olsen i «kampen for klima» på NRK Debatten. Noe er riv ruskende galt.
LES KOMMENTAREN: En strøm-gigant tar form
Dersom vi skal bygge en miljøallianse som kan få flertall i Norge, er vi avhengige av å få fagbevegelsen og alle andre som er opptatt av at vi skal ha arbeidsplasser med på laget. Da er det temmelig infantilt å legge opp til å eksportere strøm, heller enn å bruke strømmen til å produsere miljøvennlige produkter her i Norge, og eksportere disse.
Alt EU er og har er som en grotte du kan gå inn i, men aldri gå ut fra. Direktivene er irreversible, og er basert på interessen til Brussel. Man flytter makt over egne naturressurser vekk fra vanlige folk og det er ingenting som er positivt med det.
Nei til EU hevder at kosmetiske justeringer av energiloven ikke endres ved at reguleringsmyndigheten for energi blir fjernstyrt av Acer, og at Ap's «ufravikelige krav» har frontkollidert med EUs enda mer ufravikelige krav. Statsministeren har feilinformert om Acer i Stortinget, som Rødt-leder Bjørnar Moxnes påpekte. Dagsavisens leder mener Ap har blitt lurt, eller latt seg lure. Begge deler er like ille.
At Ap også stemte nei til utsettelse i Acer-saken sier litt om hvor hastverk de hadde med å få på plass noe irreversibelt før folket virkelig gjorde opprør. Vi kunne ventet og se hva den islandske regjeringa hadde foretatt seg, som SV foreslo i Stortinget. Nå må vi i stedet holde pusten og la det være opp til islendingene at dette skal trå i kraft eller ikke.
SV-leder Audun Lysbakken skriver i Dagbladet at «Frp bør dempe sin nasjonale patos, når de reint faktisk igjen og igjen er med på å føre makten fjernere fra folk i Norge», og han har helt rett. Og det var nettopp her Ap kunne gjenvunnet tilliten til folket, når Frp og Høyre igjen beviser at de svermer for Brussel-byråkrati.
Stortingsgruppa til Ap har rett og slett ignorert folket sitt. Distriktene. Lokale Ap-ordførere og fylkeslag. Så skulle man tro, at Ap lærte av feil. Og i tillegg kunne latt seg inspirere av britiske Labour, som er tilbake til storhetstida fra femtitallet med Jeremy Corbyns planer om renasjonalisering av store selskaper. I stedet velger de å lytte til helt andre krefter.
De som hevder at ideologiene er døde støtter den sterkeste ideologien av dem alle: Markedsliberalismen, skrev forfatter Linn Stalsberg i VG om Ap i 2015. Det skal være sikkert og visst. Videre skriver Stalsberg: «Nyliberalismen utfordrer også demokratiske institusjoner som statlig styring, høyere utdannelse, lokalt folkestyre og kulturelle institusjoner, når alle skal måles etter økonomiske parametere og evnen til å tiltrekke seg investorer for økonomisk vekst som mål i seg selv».
Dette har aldri handlet om klima. Det har handlet om å forflytte makt. Folkesuvereniteten forsvinner foran øynene våre. Harmen vil komme, og da er det ikke Arbeiderpartiet folk kommer til å sette sin lit til. Det gjør vondt, også for oss som ikke stemmer på Arbeiderpartiet.