Under Svartlamo-dagene gikk jeg en tur dit. Det var lenge siden jeg hadde vært der og jeg husket fortiden med en viss glede. Det er jo en av de få sakene vi har vunnet, vi som ennå ikke har gitt opp – det og Bakklandet som nå begge med begeistring vises frem for turistene.

Det var selvsagt en kamp som foregikk – ikke alltid med blanke våpen heller. Men herregud, i en debatt må man tåle litt sterk kost og min motdebattant Marvin Wiseth mer enn tålte det – vi er i dag perlevenner.

LES OGSÅ: Radissene bor på Svartlamoen

Men til saken, jeg gikk der på Svartlamon og det var et liv uten like – boder, lekesaker, husker, musikk, barn som sprang frem og tilbake, uterestauranter, utsmykkede hus, et liv og leven uten like, og mitt hjerte gledet seg storligen.

Solen badet det hele med vårlyset og idet jeg gikk forbi et bord med fire unge kvinner ropte den ene «Bleken» og en gang til «Bleken», og jeg stanset og hun vinket til meg og ropte: «Takk for at du gjorde det mulig». Og det var den vakreste setning en sommervind noensinne har blåst mot mitt øre.

LES OGSÅ: Slik stemte bydelene i Trondheim i 2015

Gud hjelpe meg, tenkte jeg – for en gangs skyld å ha lyktes med en ting tross Trondhjems seigeste motstand og iboende treghet. Hvor deilig det var å kjenne gleden ved å glede andre – dette har jeg altså gjort og jeg husket da Håkon Gullvåg og jeg arbeidet sammen og med denne livgivende scene som resultat. Og jeg tenkte videre og ber leseren tenke med meg.

På et eller annet tidspunkt ervervet Trondheim kommune Nidarø under den uttrykkelige betingelse at her skulle det anlegges en park. Ja, en park der hvor ingen plass ville passet bedre. Med elven i en slynge omkring med boder og uterestauranter med trær, store trær og barn og voksne sammen under dem, kanskje en skulpturpark, ja, sikkert en skulpturpark på et område som var skapt for dette.

LES OGSÅ: Åpent brev til Ap-ledelsen

Det kunne det blitt. Og alle vet at det ble det ikke. For nå reiser monsteret seg, nå er skjelettet på plass og alle kan se hvor forferdelig dette bygget vil knuse byen. Og så – hvordan er dette mulig? Jo, det er mulig fordi mine tre kritikere, som synes jeg ikke er dannet nok, støtter vår ordfører i alle hennes rabiate planer.

Det er mulig fordi disse lakeiene støtter den ødeleggelsen av byen hun ønsker. Det er mulig fordi vi ikke har et demokrati i Trondheim, men et arbeiderparti-diktatur der man samler seg i rådhusghettoen og bestemmer hvordan byen skal se ut.

Det er mulig fordi kommunen ikke tåler kritikk, men bare råkjører i vei, godt akkompagnert av lakeiene som snakker litt om dannelse og for hvem alle andre meninger er ondskapsfulle oppgulp.

Les også: Håkon Bleken fikk Trondheim bys hederspris: - Dette ville min mor likt!

Men jeg sier dere. Det kommer en tid hvor folk i denne byen vil skjemmes over seg selv og sine ledere når monumentet over Rita Otterviks maktarroganse og smakløshet vil tre frem i all sin heslighet.

På Svartlamon seiret fornuften – på Bakklandet seiret fornuften – på Nidarø seirer makta.

Hør våre kommentatorer og gjest Lasse Berre snakke om trøndersangen, fotball-VM og Arbeiderpartiet

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten