Snorre Valen, stortingsrepresentant(SV)

Det finnes ingen bilder som bedre synliggjør hva slags verden vi lever i, enn fotografier av planeten vår tatt fra rommet. Jeg brenner nemlig for romfart.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Vi preges og formes av våre omgivelser. Dette gjelder økonomi, og sosiale forhold. Det gjelder geografi, og hvor vi har vokst opp. Men det gjelder også i det helt store bildet: Sett fra bakken er jorda vår svær, og himmelen blå.

Derfor er det forståelig at mange, når de hører meg fortelle om min personlige hjertesak, ser på meg som om jeg har på meg en hatt av aluminiumsfolie: Jeg brenner nemlig for romfart.

Les også: -Starmus blir faglig like godt

Romfart er noe fjernt for de fleste av oss. Det er gamle bilder av månekappløpet mellom supermakter. Det er store budsjetter som brukes på kjemperaketter, og som heller kunne vært brukt på helse eller utdanning. Det er minnet om noe som har svunnet, som når Åge synger om Laika i en kapsel. Noe fremmed, noe dyrt og litt unyttig.

Og det er fordi omgivelsene former oss. Ikke bare sosialt, ikke bare geografisk, men fordi tyngdekraften binder oss til jorda vi bor på.

Derfor finnes det ingen bilder som bedre har synliggjort hva slags verden vi lever i, og hvor verdifull den er, enn fotografier av planeten vår tatt fra rommet. Inntil de første bildene av jorda ble tatt av besetningen på Apollo 8, kunne ingen av oss se hva slags fantastisk økosystem vi er en del av, innrammet i ett bilde.

Ja, det er vel og bra, pleier jeg å få til svar. Men romfart er dyrt, hvorfor skal vi prioritere det i en verden der forskjellene øker og mange sulter?

I en verden som tar seg råd til vanvittige forsvarsbudsjetter, fornying av atomvåpenprogrammer som – om de tas i bruk – vil ødelegge hele kloden, og der rikdom er så grunnleggende ujevnt fordelt, så er det ikke naturvitenskap og utforskning til alle menneskers beste som er problemet.

Romforskningen har gitt oss uvurdelige oppfinnelser innen helseteknologi. Romfart har gitt oss uvurdelig kunnskap om miljøet. Da romforskere jobbet med kartlegging av atmosfæren på Venus, fikk vi mye av kunnskapen som gjorde det mulig å løse problemene med ozonlaget. Vi har i stor grad NASA-forskere å takke for at de aller fleste nå har innsett hvor alvorlige de menneskeskapte klimaendringene er. Når Brasils urfolk omsider får ta over mer av ansvaret for forvaltningen av regnskogen i Amazonas, er det med hjelp fra de geostasjonære satelittene som overvåker avskogingen av Amazonas.

En av norsk politikks store unnlatelsessynder har vært fraværet av alternativer til å leve av olje og gass i framtida. Romfart kan være en liten, men viktig del av svaret. Det er i vår interesse, fordi Norge med våre havområder og vår geografiske plassering har alt å tjene på gode satelitter.

Vi har kompetanse og teknologi, ikke minst takket være nettopp olje og gass-industrien. Leverandørbedrifter som Zaptek i Stavanger oppsto i klyngen av bedrifter knyttet til olje- og gassnæringen, og men kunnskapen og teknologien derfra er de nå en av de nye, mest spennende norske romfartsbedriftene. Norge er faktisk allerede blant verdens største romindustrinasjoner per innbygger.

Men vi bør også satse på romfart ganske enkelt fordi vi kan! Gjennom romfart utvider vi forståelsen av vår egen natur, vår egen verden, og vi løser problemer vi før ikke visste eksisterte. For slutter egentlig naturen ved eksosfæren? Hvorfor skal kunnskapen vår om verden rundt oss begrenses til jordoverflaten? På samme måte som vi søker å finne svar på naturens gåter på havets bunn og dypt under bakken, må vi se utover og se hva vi kan lære.

Det amerikanske selskapet Space X utviklet i fjor den første raketten som kan gjenbrukes. Det gjennombruddet kan komme til å redusere kostnaden ved romfart til en brøkdel. Ved å overvinne tyngdekraften som binder oss til jordoverflaten, har de stått for en av vår tids største gjennombrudd – og svært få har i det hele tatt fått det med seg.

Men romfart er ikke for særinger. Det er tvert i mot et felt og en næring i sterk vekst, der Norge kan bidra. Absolutt alle mister seg selv i øyeblikket når de ser opp på en stjerneklar himmel. Vi kommer aldri til å mestre eller eie verdensrommet, men vi plikter å forstå det.